Redigerer Robert A. Heinlein (avsnitt)

=== Forfatterskapet – tidlige bøker ===
Hovedtemaene i hans omfattende produksjon var radikal [[individualisme]], [[libertarianisme]], [[religion]], forholdet mellom fysisk og emosjonell [[kjærlighet]] og uvanlige [[familie]]konstellasjoner. Bak dette kan en spore innflytelse fra blant andre [[Rudyard Kipling]]s verker.{{tr}}

Hans evne til å gå inn i mentaliteten til sine fiktive personer førte til stor forskjell i hvordan leserne oppfattet bøkene. ''[[Starship Troopers]]'' fra 1959 ble beskyldt for rendyrket fascisme, mens ''[[Stranger in a Strange Land (bok)|Stranger in a Strange Land]]'' to år senere førte ham i front for den seksuelle revolusjon og tidens motkultur.

Heinleins forfatterdebut fra 1939 ble først utgitt i 2003. Som roman er den ikke på høyden, men er innom mange av ideene som dukker opp i senere bøker. [[Waldo (roman)|Waldo]] inneholder forøvrig de fleste elementene til alternative verdener som kan nås via tenkning. Han forsøkte også å leve ut en del av ideene, slik som nudisme og fri kjærlighet allerede i sitt ekteskap nr. 2. Under den kalde krigen, fikk han bygd et bomberom under huset, som beskrevet i ''Farnham's Freehold'' og ''[[The Number of the Beast (roman)|The Number of the Beast]].''

Etter denne boka begynte Heinlein først å selge [[short story|noveller]] og siden bøker som var langs en tidsakse. Denne ble kartlagt i ''Astounding'' i mai 1941, med alle signifikante politiske, kulturelle og teknologiske faktorer. Etter hvert ble det flere historier som avvek fra denne, noe som kunne forklares på hans måte med «Pantheistic solipsism|World as Myth» – at de hørte hjemme i ett av mange parallelle univers.

Hans første bok ''Rocket Ship Galileo'' ble avvist fordi månen var for langt ute. Den fikk han til slutt solgt til [[Scribner]]<nowiki/>s som deretter solgte en av hans bøker til jul hvert år inntil ''Starship Troopers''. Åtte av disse ble illustrert av Clifford Geary. Flere av bøkene kom først som [[føljetong]]er i magasiner, som det amerikanske motstykke til ''Speideren'' under andre titler. Hans sterke trang til (uortodokst) privatliv gjorde ham utilgjengelig for utenforstående, noe han vel regnet nødvendig så lenge mye av det han skrev var for [[ungdom]], samtidig som han stadig utga mer [[radikal]]e ideer i sine senere bøker.

De ungdomsrettede bøkene er en blanding av voksen- og ungdomsstoff. Mange har som tema å være ung i en voksenverden. På overflaten er de enkle fortellinger, mens den unge hovedpersonen håndterer verden inklusive dumme voksne, på en høyst sofistikert måte. Det ble for mye for enkelte forleggere da han lot unge mennesker delta i en revolusjon og bruke våpen. Da er det ikke nevnt en noe forvirret holdning til hva sex var for noe. Heinlein var svært bevisst slike restriksjoner, men klarte å smugle mye inn uten å bli for direkte.

Hans tekniske beskrivelser var til enhver tid «[[State of the art]]». Han kunne bruke uker på ingeniørmessige beregninger med papir og regnestav (før kalkulatoren) som resulterte i noen få linjer i manus. Maskiner han introduserte var gjennomtenkt slik at de trolig fremdeles er patenter, bare for bruk i rommet.

''Starship Troopers'' var egentlig en reaksjon på USAs beslutning om [[unilateral]] (ensidig) stopp i [[kjernefysiske våpen]]tester. Bokens hovedidé er at tvungen [[verneplikt]] er en uting, mens [[stemmerett]] burde være koplet med ''utført tjeneste med livet som innsats''. Han skildrer samtidig en person som vokser seg inn i et militærkorps som ligner sterkt på hva en ville fått ved å legge [[Rudyard Kipling]]s dikt [[If-]] som basisfilosofi, kombinert med [[Montesquieu]]<nowiki/>s prinsipp om [[maktens tredeling]], med forretningslivet som motvekt til politikk og militærvesen.