Redigerer
Roar Halvdansson
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Beowulf === I det episke diktet ''Beowulf'' er Hroðgar nevnt som den som reiser den store hallen [[Heorot]], og som er hersker i Danmark når den geatiske helten Beowulf kommer for å beseire uhyret [[Grendel]]. Når Hroðgar er første gang introdusert i ''Beowulf''<ref>Linjene 59-63</ref> er det forklart at han var den andre av de fire barna til kong Healfdene (Halvdan Frodesson): han hadde en eldre bror Heorogar som var konge før ham; en yngre bror Halga (Helge Halvdansson), og en søster som var gift med kongen av Sverige. Søsteren er ikke navngitt, og de fleste forskere mener at dette er en feil i nedskrivingen<ref>Manuskriptet (Cotton Vitellius A. xv, [[Nowellkodeksen]]) leser ''hyrde ic þ elan cwen''. ''hyrde ic'' betyr «Jeg har hørt». Þ er en forkortelse for ordet ''þæt'', «fordi». ''elan'' gir ikke mening. ''cwen'' betyr «dronning». Det er ingen hull i manuskriptet mellom þ og ''elan'', men opplagt er det en del informasjon som mangler: navnet på søsteren; et verb, bortimot helt sikkert ordet ''wæs'', «var»; og navnet på mannen som hun var dronning for; det synes sikkert at skriveren har forbigått noen få ord, og elan er et fragment av den mulige formen av en manns navn som avsluttes med ''-ela''. ''Beowulf''-manuskriptet ble kopiert av to forskjellige skrivere (Skriver B overtok midtvegs i linje 1939); dette ordskiftet var kopiert av Skriver A som var preget av flere skrivefeil enn Skriver B.</ref>, men de navnene som er foreslått er blant annet Signy (''Signe'') og [[Yrsa]].<ref>I den norrøne tradisjonen var Roars søster gitt navnet Signý, men hun var gift med Sævil, kun en dansk jarl (se artiklene om ''Skjoldungesaga'' og ''Rolf Krakes saga''). Friderich Kluge (1896) foreslo at linjen kunne bli tolket som ''hyrde ic þ [Sigeneow wæs Sæw]elan cwen'', og således gjengi de norrøne navnene i angelsaksiske former. Imidlertid er det kun et bestemt kongelig svensk navn som ender i ''–ela'' som har blitt bevart for ettertiden; ''Onela'', og i henhold til reglene for denne tidens [[bokstavrim]] betyr det at dronningens navn må ha begynt med en vokal. [[Sophus Bugge]] identifiserte henne følgelig med den svenske dronningen Yrsa (se ''Sidelights on Teutonic History During the Migration Period'', Cambridge University Press, Cambridge, 1911; ss. 82 ff). Han forslo at linjen burde bli forbedret til å lese ''hyrde ic þ[æt Ȳrse wæs On]elan cwen''. De fleste oversettere av ''Beowulf'' på 1900-tallet har fulgt dette forslaget, men i den norrøne tradisjonen var Yrsa datteren og ektefellen/den voldtatte av Roars yngre bror Helge, og mor til Helges sønn Rolf Krake, og de fleste senere oversettere har derfor etterlatt linjen uten forbedringen med navn.</ref> Diktet forteller videre at Hroðgar ble «gitt seier i strid» og således fulgte hans ætt ham trofast.<ref>Linjene 64-67</ref> Han var både ærlig og gavmild: «Han brøt ingen eder, ga fra seg ringer, skatter ved hans bord».<ref>Linjene 80-81</ref> Da Beowulf førte sine menn til Danmark snakket han om Hroðgar til både en kystvakt og til Hroðgars herold: han kaller Hroðgar en «kjent konge», «kjent kriger», og «beskytter av scyldingene» (skjoldungene, den herskende ætten), og beskrev ham som «gammel og god». Dikteren framhever at danskene «fant ingen feil» med Hroðgar, «for at det var en konge».<ref>Linjene 862-863</ref> Da Beowulf beseiret Grendel ble han og hans menn belønnet av Hroðgar som således viste sin takknemlighet og gavmildhet.<ref>Linjene 1020-1062</ref> Dikteren forteller at Hroðgar var så sjenerøs at «ingen mann kunne finne noen feil med ham som ønsket å fortelle sannheten».<ref>Linje 612</ref> Hroðgar var gift med en kvinne ved navn Wealhþeow som var Helming-ætten<ref>Linje 612</ref>, sannsynligvis definerte det henne som en slektning av Helm, herskeren av völsungene.<ref>Se ''Widsith'', 21.</ref> Da Hroðgar ønsket Beowulf velkommen<ref>Linjene 456-490.</ref>, minnes han vennskapet med Beowulfs familie. Han møtte Beowulfs far Ecgþeow «da jeg først styrte danene» etter at Heorogar var død; han sørger over Heorogars død, «Han var bedre enn jeg er!», og minnes hvordan han avsluttet Ecgþeows blodfeide med völsungene. Hroðgar takker sin gud for Beowulfs ankomst og seier over Grendel, og sverger å elske Beowulf som en sønn.<ref>Linjene 925-956</ref> Diktet introduserer Hroðulf ([[Rolf Krake]])<ref>Linjene 1011-1017</ref> som Hroðgars tilhenger og høyre hånd; og vi lærer at Hroðulf er Hroðgars nevø og at «hver var sann til den andre».<ref>Linjene 1162-1165</ref> Den vanlige informasjon om at Hroðgars yngre bror Halga (Helge) er Hroðulfs far kommer fra de norrøne kildene (se nedenfor) hvor Halga ikke var klar over at Yrsa var hans egen datter og enten voldtok eller forførte henne. Yrsa selv var også det tragiske resultatet av at Halga voldtok en kvinne, Yrsas mor Ålov. Wealhþeow fødte Hroðgar to sønner, Hreðric og Hroðmund, og Hroðulf ble bestemt til å bli konge om Hroðgar døde før hans sønner var blitt voksne.<ref>Linjene 1168-1191</ref> Ettersom Hroðgar er en gammel mann ved denne tiden forteller han Beowulf at han har vært konge i «femti vintre»<ref>Linje 1769</ref>, og Wealhþeows to sønner er ennå ikke voksne, det synes derfor sannsynlig at Wealhþeow er langt yngre enn Hroðgar, og derfor ikke hans første hustru. Hroðgar synker ned i mørke og fortvilelse etter at Grendels mor angriper hallen og dreper Hroðgars beste venn og nærmeste rådgiver,<ref>Linjene 1321-1323</ref>; men når Beowulf ber ham om ikke å fortvile, og at «det er bedre å hevne våre venner enn å sørge for mye», reiser Hroðgar seg og takker sin gud for Beowulfs kloke ord og leder deretter danene og geatene (gøtene) ut for å angripe den lille innsjøen hvor Grendels mor lever. Etter at Bewolf har beseiret Grendels mor blir han igjen belønnet av Hroðgar, og deretter taler han i en seremoni hvor han ber Beowulf være på vakt mot hovmod og mot å glemme å takke sin gud.<ref>Linjene 1698-1784</ref> Beowulf forlater Hroðgar for å reise hjem, og Hroðgar omfavner ham og gråter over at de aldri skal møtes igjen (da Hroðgar er en gammel mann).<ref>Linjene 1870-1880</ref> Dette er siste gang Hroðgar opptrer i diktet. Da Beowulf fortalte om sine opplevelser til sin herre Hygelac nevnte han at Hroðgar også hadde en datter, Freawaru.<ref>Linjene 2000-2069</ref> Det er ikke klart om Freawaru også var en datter av Wealhþeow eller født fra et tidligere ekteskap. Ettersom danene var i konflikt med Heaðobardene, og disses konge Frodo hadde blitt drept i en strid med danene, sendte Hroðgar datteren til å bli gift med Frodos sønn Ingeld, et mislykket forsøk på å bilegge striden.<ref>Linjene 2027-2028</ref> Beowulf spår for Hygelac at Ingeld vil vende seg mot sin svigerfar Hroðgar.<ref>Linjene 2067-2069</ref> Tidligere i diktet fortelleren dikteren at gildehallen Heorot til slutt vil bli ødelagt av brann {| | :::Sele hlīfade :hēah and horn-gēap: heaðo-wylma bād, :lāðan līges; ne wæs hit lenge þā gēn :þæt se ecg-hete āðum-swerian :æfter wæl-nīðe wæcnan scolde. | :::''...der mot hallen'' :''høy, gavlebred, den varme bølge ventende'' :''av rasende ild. Ikke fjern var den dagen'' :''da far og svigersønn sto i strid'' :''for krig og hat som våknet igjen''<ref>Oversatt av Wikipedia for anledningen</ref> | |} Det er fristende å tolke den nye krigen med Ingeld som innledende til brenningen av gildehallen [[Heorot]], men diktet skiller mellom de to hendelsene (ved et ''ne wæs hit lenge þā'', i betydningen «ikke fjern var den dagen da»). I henhold til ''Widsith'' (se nedenfor) beseiret Hroðgar og Hroðulf Ingeld, og om den nordiske tradisjonen (se mer detaljert behandlingen nedenfor) er troverdig ble Hroðgar drept av en slektning<ref>I henhold til ''Rolf Krakes saga'' og ''Skjoldungesaga''</ref>, eller av kongen av Sverige<ref>I henhold til ''Gesta Danorum''</ref>, men han blir hevnet av sin yngre bror Halga. Halge døde i et hærtokt og Hroðulf (Rolf Krake) etterfulgte ham og steg i berømmelse, og i henhold til hans egen saga, ''Rolf Krakes saga'', og andre kilder, ''Lejrekrøniken'', ''Gesta Danorum'' og ''Skjoldungesaga'', var det Hroðulfs fetter og/eller svoger Heoroweard som drepte Hroðulf – det er et åpent spørsmål om dette er den samme hendelsen som førte til at Heorot ble brent. Heoroweard døde selv i det samme slaget, og i henhold til to kilder, ''Lejrekrøniken'' og ''Gesta Danorum'', skjedde dette kun kort tid etter, noen timer, som en hevn av en mann som var lojal til Hroðulf og kalt Wigg. Denne striden mellom ætten førte til at scyldingene (skjoldungene) døde ut med Hroðulf.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon