Redigerer Roald Amundsen (avsnitt)

== Nordvestpassasjen 1903–1906 ==
{{refforbedreavsnitt}}
[[Fil:Gjøa.jpg|miniatyr|«Gjøa»]]

Amundsen ledet i [[1903]] den første ekspedisjonen som kom seg gjennom [[Nordvestpassasjen]] mellom [[Atlanterhavet]] og [[Stillehavet]] med [[«Gjøa»]]. Med på ekspedisjonen var (foruten Amundsen) [[Anton Lund]], [[Helmer Hanssen]], [[Peder Ristvedt]], [[Godfred Hansen]], [[Gustav Juel Wiik]] og [[Henrik Lindstrøm]]. Hanssen og Lindstrøm fulgte også Amundsen på senere ekspedisjoner.

Ekspedisjonen, som reiste via [[Baffinbukta|Baffinbukten]], [[Lancastersundet|Lancaster Sound]] , [[Peelsundet]], [[James Rosstredet|James Ross Sound]] og [[Raestredet]], tilbrakte to vintre i isen. De kunne dermed utforske land og isområder fra [[Gjøahavn]], stedet som i dag kalles Gjoa Haven, i [[Nunavut]] i [[Canada]]. Under ekspedisjonen utførte mannskapet blant annet grundige magnetometriske målinger for bestemmelse av jordmagnetiskens variationer, det skjedde nær den [[den magnetiske nordpol|magnetiske nordpolen]]. 26. april 1904 nådde Amundsen og Ristvedt med hundespann den posisjonen [[James Clark Ross]] tidligere hadde fastslått at polpunktet lå på, og tre uker senere fant de den nye posisjonen. Amundsen ble dermed andremann på den magnetiske nordpol og den første som beviste at de magnetiske poler flytter på seg.

I løpet av de to vintrene studerte Amundsen [[Netsilik]]-befolkningen i området for å lære seg arktiske overlevelsesteknikker, og han studerte blant annet deres klesvaner. Han lærte også å bruke [[trekkhund]]er fra denne befolkningsgruppen.

De fortsatte syd for [[Victoriaøya (Canada)|Victoriaøya]], og skipet forlot den arktiske øygruppen [[17. august]] [[1905]], men måtte stoppe for vinteren.  I [[Eagle (Alaska)|Eagle City i Alaska]], som lå 800&nbsp;km unna, var det en [[Telegrafi|telegraf]]-stasjon, og dit reiste Amundsen over land for å sende et telegram om at han hadde nådd sitt mål [[5. desember]] [[1905]].{{Sfn|Bomann-Larsen|1998|s=81}} [[Nome (Alaska)|Nome]] på Alaskas Stillehavskyst ble nådd 31. august 1906.{{Sfn|Bomann-Larsen|1998|s=88}} De måtte gjennom farvann hvor vanndybden enkelte steder bare var én meter, så et større skip kunne ikke ha gjennomført reisen.