Redigerer Risikoanalyse (avsnitt)

=== Konsekvensvurderinger ===
[[konsekvens|Konsekvenser]] i en risikokontekst kan [[definisjon|defineres]] som «[[effekt|effekten]] av hendelser, med hensyn til definerte [[verdier]] (som [[mennesker|menneskers]] liv og [[helse]], [[naturmiljø|miljø]] og [[økonomi]]), som skal dekke ulike tilstander, hendelser, barrier og utfall. Konsekvensene er ofte sett i relasjon til noe som er negativt til en referanseverdi (planlagte verdier, [[mål]] og lignende) og [[fokus|fokuset]] er ofte om negative, uønskede konsekvenser».{{sfn|Aven|2020|p=265}} Et eksempel på en konsekvens kan være knyttet til en klimarisiko. Konsekvensen her kan være at [[klimagass|klimagasser]] øker og gir store effekter på [[økosystem|økosystemet]], [[økonomi|økonomien]] og til menneskers [[helse|liv og helse]]. Referanseverdien i dette eksempelet blir nåværende tilstand.<ref name=":10">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-17/id2622043/?ch=6|tittel=NOU 2018: 17|besøksdato=2023-11-01|dato=2018-12-12|etternavn=Finansdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> 

En sentral oppgave i en konsekvensvurdering er å [[identifisere]] alle relevante konsekvenser innenfor det omfanget som er definert. Det vil i slike evaluering finnes årsaker som risikofaktorer og risikokilder. For å evaluere usikkerheten til konsekvensene som er vurdert er det vanlig å bruke sannsynligheter.<ref name=":10" /> Vurdering av sårbarhet er et aspekt ved risiko og konsekvensvurderinger.<ref>Aven, Terje: {{snl|sårbarhet|Sårbarhet}} (2023)</ref> Det motsatte av sårbarhet er robusthet og [[resiliens]]. Sårbarheter til et system er ofte et resultat av hvor robust eller resilient systemet er mot ulike risikokilder. Robusthet og resiliens blir dermed sentrale [[tiltak]] å analysere i en konsekvensvurdering, samtidig som disse konseptene er viktige for å redusere konsekvensene av en hendelse.<ref>Aven, Terje: {{snl|resiliens – risikofag|Resiliens – risikofag}} (2022)</ref>