Redigerer Rise (Gulen) (avsnitt)

==Gårder==
I [[1567]] var det trolig to bruk på Rise. Det er nevnt ''Simonn po Riisum'' og ''Halstein po Riisum''.  Skattemanntallet fra [[1645]] viser at det var tre brukere, og i [[1657]] er det nevnt tre brukere og en husmann. [[Matrikkel]]en fra [[1667]] nevner fire brukere, men Risegården var nesten uttdødd de neste 30-40 årene i [[1701]] bodde det bare en familie på Rise og det ble ikke flere før etter [[1720]].<ref name="ReferenceB">Kleiva, Ivar; ''Gulen i Gammal og ny tid'', bind 1 side 143</ref>

På bruk en er nevnt Ola som bruker i [[1611]]–[[1623|23]]. I [[1816]] nevnes det at der er lite dyrkningsjord, men en hadde skog til husbruk. Seteren lå ved Vatneseteren.<ref name="ReferenceB"/>

På bruk to bodde Bottolf Thronson som var korporal i [[1819]]. I [[1848]] fikk Lars Bottolfsen skjøte på bruket og drev det til [[1866]]. Da ble gården en del oppdelt. Først ble plassen Lyngnes som grenser til Sygnefest skilt ut. og noen andre jordstykker fradelt. Bruket ble kjøpt av Gjert Hansson Rise og Erikka Marie Birgersdatter Lyngnes i [[1915]] og de var eiere til [[1955]].  De bygget nytt fjøs og låve i [[1915]], nytt serterhus i [[1936]] og hadde seterdrift til [[1945]]. Nytt bolighus ble bygget i [[1965]].<ref>Kleiva, Ivar; ''Gulen i Gammal og ny tid'', bind 1 side 149</ref>

Fra gården ble det skilt ut: bruk fire i [[1855]] og bruk 5 ''Riseskåra'' i [[1856]].<ref>Kleiva, Ivar; ''Gulen i Gammal og ny tid'', bind 1 side 155</ref>

===Riseneset===
Det finnes en bruker på Riseneset Eirik som er omtalt i [[1612]]–[[1613|13]]. Så fulgte et par brukere, men det kan se ut som om gården lå brakk i omtrent 100 år. De første som bodde her var husmenn, men en kjenner lite til dem. I [[1819]]  bosatte er Korporal Matthias Thorsen Vatne og hans kone Ingeborg Thronsdotter Rise  seg i Riseneset.<ref name="ReferenceC">Kleiva, Ivar; ''Gulen i Gammal og ny tid'', bind 1 side 156</ref>