Redigerer Risør kystforsvarsdivisjon (avsnitt)

==Fordelingen til Risørdivisjonen 1814.==
Prlt Willoch. Skifte av flagg og vimpel 29. mars. 
No 4, Øster-Riisøer No 1, Øster-Riisøer No 2 avgår østover 23. mai, og overføres til Hvalerflotiljen. Etter dette består div av:
*Peder Krabbe – mlt C.W. Simonsen
*No 1 – mlt Winther

Overført til Hvaler kystforsvarsflotilje:
*No 4 – mlt Borchmann
*Øster-Riisøer No 1- mlt Bärnholdt
*Øster-Riisøer No 2 – mlt C.M. Schlytter
Denne flotiljen kom til å bestå av 33 kanonsjalupper, 2 mortersjalupper og 7 kanonjoller.

Flotiljen blir delt inn i 4 divisjoner med følgende posteringer:
*Holtekilen: 1 kanonsjalupp. og 2 mortersjalupper.
*Hellekilen: 7 kanonsjalupper.
*Skjærhallen: 6 kanonsjalupper.
*Gravingsund: 9 kanonsjalupper og 3 kanonjoller.
*Rød: 4 kanonsjalupper. og 3 kanonjoller.
*Lauer: 1 kanonjoller.

På henstilling fra festningen [[Fredriksten]]s kommandant om å få tilført et par kanonfartøyer for å hindre svenskene fra å sende båter opp i [[Iddefjorden]], blir 2 joller den 4. juli stasjonert i Sponvika under kommando av mlt Borchmann på jolle No 4. Den andre jolla er Øster-Riisøer No 2 – mlt C.M. Schlytter. Flotiljesjefen kommandørkaptein (kmdkpt) Fasting gjør samtidig oppmerksom på at hvis jollene lå i Fredrikshald (Halden) når fiendtlighetene begynte, ville de to sannsynligvis ikke kunne returnere til flotiljen.

Som forventet starter svenskene framrykkingen over Hvalerøyene den 26. juni. kmdkpt. Fasting hadde på kongelig befaling ordre om å trekke seg tilbake fra Hvalerstillingen hvis overmakten ble for stor. Kl. 11.00 på kvelden begynner tilbaketrekningen for hovedstyrken. 

Lt Klinck dekker tilbaketrekningen med 8 sjalupper og et detasjement soldater. Han starter sin tilbaketrekning kl. 05.45 neste morgen, og tar med de soldater som var igjen på Kirkøy. Han blir tett forfulgt av en overlegen svensk styrke i 1,5 mil., før svenskene gir opp forfølgelsen (senere kalt ”den store kapproingen”).

Til de to Risørjollene som var stilt til disposisjon for Fredriksten festning i Halden, sender kmdkpt Fasting en ordre via kommandanten om å trekke disse ut og slutte seg til hovedstyrken. Denne ordren blir mottatt den 27. kl 08.30 i Sponvika hvor jollene da lå. 

Under tilbaketrekningen, når de kommer ut på Singlefjorden, ser de 13 kanonbåter komme sørfra og ro vestover. 
Mlt Borchmann fortsetter, til de heiser svensk flagg og legger seg i kampstilling. Han søker derfor inn Tosekilen. Ved ankomsten her kl.13.00, ble det sett omtrent 40 kanonbåter som la seg ved Damholmene, nord for Kirkøy. 
Med begge jollene trekker han seg tilbake opp til Talberg ved Hundbotten. Om morgenen den 1. august får han beskjed om at fienden har brutt igjennom ved [[Idd]], og ved middagstid en ordre om å grave ned kanoner og ammunisjon og senke jollene. 

Men da jegerkaptein Jebbe kommer dit med et detasjement jegersoldater, og mente at jollene fortsatt kunne gjøre nytte for seg om fienden rykket fram østfra, ventet han med å utføre ordren. Neste formiddag kl. 11.00 høres kanonskudd utenfor, og det kommer melding om at fienden har gjort landgang ved Kvernbogen på Kilens vestside, er det ikke annet å gjøre, en å senke begge jollene ute på Hundebotten. Kanonene blir brukt til å skyte bunnen ut, og jollene går ned. 
   
Mlt Borchmann avmasjerer med mannskapet først til Fredrikstad, og videre nordover om kvelden. De kommer neste dag fram til [[Moss]] og ble derfra satt over fjorden.

Svenskene tok senere opp jollene og førte disse med hjem som seierstrofeer. Deres navn under svensk flagg blir ''Ûttern'' og ''Lomman''.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slag i Norge|Lyngør, Slaget ved]]
[[Kategori:Sjøslag|Lyngør, Slaget ved]]
[[Kategori:Slag under Napoleonskrigene|Lyngør, Slaget ved]]
[[Kategori:Tvedestrands historie]]
[[Kategori:Risørs historie]]
[[Kategori:Konflikter i 1812]]