Redigerer Riga (avsnitt)

== Politikk ==
Byen administreres av en [[borgermester]] og et [[byråd]].  Borgermesteren velges av byrådet blant sine 60 medlemmer.  Borgermesteren er blant annet byrådets ordfører under debatter og representant overfor rettsvesenet og staten.

Fra 29. mars 2005 til 19. februar 2007 var [[Aivars Aksenoks]] borgermester. Han ble etterfulgt av [[Jānis Birks]] og [[Nils Ušakovs]]. I 2020 ble [[Mārtiņš Staķis]] borgermester.

Byrådet er delt mellom forskjellige partier og lister, og velges av innbyggerne i byen hvert 4. år. Byadministrasjonen ledes av en direktør (i 2022 Jānis Lange).<ref>[https://www.riga.lv/lv/rigas-pilsetas-izpilddirektors Riga.lv. Rīgas pilsētas izpilddirektors]</ref>

Byrådet i Riga har en lang historie: De nevnes allerede i dokumenter fra 1210.  De første sporene av et byråd med formell makt stammer fra dokumenter fra 1225.  På [[1200-tallet]] styrte byrådet byen og virket som lovgivende makt, men fra [[1300-tallet]] tok de også over dømmende makt.  I begynnelsen av 1200-tallet var rådsmedlemmene valgt for ett år av gangen, men etter hvert begynte de å velge sine egne etterfølgere, og til slutt var rådsmann et livslangt yrke.  Uansett så var byrådet representant for den tyske overklassen.
[[Fil:Riga Dom-Düna.jpg|thumb|Katedralen fra [[1211]] med [[Riga festning]] fra [[1330]] og [[Daugava]]elven i bakgrunnen]]

Etter 1581, da de ble liggende under [[Polen-Litauen]], ble rettighetene til byrådet innskrenket.  I slutten av [[1500-tallet]] var også byrådet i klammeri med de mektige [[laug]]ene om hvordan byen skulle styres, noe som toppet seg i «kalenderopptøyene» i perioden 1584–1589.  I begynnelsen av [[1600-tallet]] ble byrådet støttet av svenskekongen (Riga var da under Sverige), og det ble uro på nytt.

Riga falt under det russiske tsardømmet i 1710 og ble en provins, og etter reformer i 1783 var det generalguvernøren som styrte. Byrådet forsøkte med vekslende hell å tilegne seg makt igjen i årene som fulgte, men først i en reform i byadministrasjonen i 1870 ble de en maktfaktor igjen. I 1877 ble denne reformen også implementert i Riga. Byrådet ble nydannet sammen med byadministrasjonen, og en borgermester ble valgt.  Dette systemet ble også brukt da Latvia var selvstendig første gang (1918–1940).

Under sovjetisk okkupasjon ble byen delt i seks soner, og etter hvert ble det satt inn et «folkeråd». Dette rådet ble i teorien valgt av folket, men i praksis iverksatte de bare tiltak beordret av sovjetmyndighetene.

På territoriet til Riga er det et område med en spesiell økonomisk status - Frihavn of Riga. Det betyr blant annet store skattelettelser for selskaper som opererer innenfor frihavnssonen, ingen moms på de fleste varer og tjenester og ingen drivstoffavgifter. Den eneste andre frihavnen i landet er [[Ventspils]], men [[Rēzekne]] og [[Liepaja]] er ''spesielle økonomiske soner''.