Redigerer Riddergården (avsnitt)

== Beliggenheten ==
Riddergården kalles en løkkegård fordi bygningsmassen, som består av en rekke selvstendige bygninger, ligger rundt et naturlig rektangulært gårdstun, som i seg selv ligger i et bymessig strøk. Gården ligger på [[Nordsiden (Hønefoss)|Nordsiden]] i Hønefoss, der den opprinnelige bybebyggelsen vokste fram på 1700-tallet og framover, like ved [[Nordre torv (Hønefoss)|Nordre torv]]. Det har vært vanlig å anta at byggingen tok til i begynnelsen av [[1730-årene]], men utvidelsen av bygningsmassen skjedde trolig først omkring 1780–1800.<ref name="Norheim (2013)"/> Det var Fredrik Ridder bygget ut stedet til det vi i dag kjenner som Riddergården.<ref name="Tandberg (2004)"/>

Området der gården ligger er i dag alminnelig kjent som [[Glatved]] blant ringerikingene, men i tidligere tider ble denne [[tange]]n mellom elvene kalt [[Bilthuggertangen]].<ref name="Tandberg (2004)"/> Det indikerer at en [[billedhugger]] kan ha hatt tilhold der før Glatved-navnet dukket opp. [[Glatveds Hotel]] ble også anlagt på denne tangen og i sin tid bygget av [[Lars Ridder]] ([[1738]]–[[1794]]). Hotellet besto som en stor trebygning i [[sveitserstil]], men det brant dessverre ned til grunnen i [[1941]]. Riddergården består i dag som museumsgård og er en stor severdighet i byen. Gården står også sentralt i mange kulturarrangement gjennom sommerhalvåret.

Grunnen der Riddergården ligger, var aldri i familien Ridders eie, men var arvefestet av gården [[Hønen gård|Hønen]] i [[Ullerål]]. Arvefestet var imidlertid av en slik art at eieren verken kunne ta tomten tilbake eller forhøye grunnleien, som var på 25 [[riksdaler]] årlig.

Riddergården ble gitt som testamentarisk gave til [[Hønefoss kommune]] på høstparten i [[1961]],<ref name="Ringerike kommune (2022)"/> mot bruksrett så lenge noen av familien levde. [[Thorolf Ridder]] levde lengst, men døde i [[1968]]. Dermed gikk eierrettighetene over til den nye storkommunen Ringerike, som ble oppretter 1. januar 1964. Kommunen forvaltet lenge eiendommen gjennom [[Ringerikes Museum]], men bestemte seg for å stå for driften av den selv etter hvert. Peder Tandberg var vaktmester ved Riddergården i flere år.

Manglende vedlikehold i senere år har ført til en gryende mistillit i befolkningen over kommunen som forvalter.<ref name="Roland (2008)"/> Spesielt kritisk har en gruppe som kaller seg «Riddergårdens venner» vært. Riddergårdens venner var en gruppe ildsjeler som vernet om Riddergården. Tidligere har denne gruppen lagt ned utallige timer med gratis vedlikehold ved gården, men en uoverensstemmelse med kommunen har ført til at gruppen ikke lenger vil bidra med slik hjelp. Gruppen er også av den mening at Riddergården hadde vært faglig tjent med å ha Ringerikes Museum som forvalter av gården. Per februar 2008 finnes det ikke et eget kommunalt vedlikeholdsbudsjett for den unike løkkegården, men det settes av {{formatnum:95000}} kroner (2008) årlig i midler som skal dekke alt fra drift og arrangementer til vedlikehold.<ref name="Roland (2008)"/>

Kunstmaler Morten Strømsodd malte i 2009 interiøret på Riddergården og var den første som fikk male Riddergårdens indre rom.

På kommunens nettsider opplyses det per 28. juni 2021 at «Riddergården står nå foran en større renoveringsprosess og snart kan vi glede oss over nytt liv på dette flotte anlegget.»<ref name="Ringerike kommune (2022)"/>