Redigerer Rick Davies (avsnitt)

=== Supertramp ===
[[Fil:Supertramp - Rick Davies (1979).png|thumb|Davies i 1979.]]
Davies bestemte seg for å danne et nytt band, og returnerte hjem fra Sveits for å søke etter musikere ved å sette inn en annonse i musikkmagasinet ''[[Melody Maker]]'' i august 1969. Roger Hodgson prøvespilte, og til tross for store kontraster i deres bakgrunn (Davies kom fra arbeiderklassen og Hodgson hadde gått på privatskole), fant de kjemien og begynte å skrive nesten alle låter sammen. Bandet ble kalt ''Daddy'', men dette navnet ble endret til ''Supertramp'' i januar 1970.

Supertramp ble et av de første bandene som signerte for den britiske avdelingen til [[A&M Records]], og sommeren 1970 hadde de spilt inn deres første album, også det kalt ''[[Supertramp (album)|Supertramp]]''. Hodgson sang på flesteparten av låtene, men på deres andre album ''[[Indelibly Stamped]]'' gjorde Davies seg gjeldende som vokalist, og fra da av bidro han på omtrent halvparten av låtene.

Etter fem år med Davies og Hodgson som trofaste medlemmer i en gruppe med stadige utbyttinger, fikk Supertramp en stabil besetning. Da de spilte inn ''[[Crime of the Century]]'' i 1974 fikk de endelig suksess både hos kritikerne og publikum. Albumet nådde en fjerdeplass på ''UK Albums Chart''. Selv om singlene bandet ga ut ikke solgte nevneverdig mye, lå albumene stadig høyt på listene. Davies' forhold til Hodgson hadde nå endret seg, og de to begynte å skrive mesteparten av sangene alene igjen, men de hadde blitt enige om at alt materiale de lagde skulle krediteres Davies/Hodgson. Blant sangene som er kreditert Davies/Hodgson, men som ble skrevet av Davies alene, er hitlåtene «Bloody Well Right» og «Goodbye Stranger».

I 1977 hadde gruppen flyttet til USA, og det var der de spilte inn sin største suksess: ''[[Breakfast in America]]''. Den hadde flere hitsingler enn deres første fem album til sammen, og den nådde en tredjeplass i Storbritannia og førsteplass i USA. Albumet har blitt solgt i over 20 millioner eksemplarer siden utgivelsen den 29. mars 1979.

Hodgson forlot Supertramp i 1983. Forholdet til Davies hadde forverret seg ytterligere. Gruppens siste hit før Hodgsons avskjed, «My Kind of Lady», involverte lite av Hodgson, verken som låtskriver eller artist. Låten var en fremvisning av Davies' ferdigheter som sanger, der han sang alt fra bass til falsett, sammen med hans egen naturlige raspete baryton. Med Davies bak roret returnerte Supertramp til progrocken og en mer ukommersiell stil med albumet ''[[Brother Where You Bound]]''. Bandet fortsatte med turnering og plateinnspillinger i fem år, før det kom en felles enighet mellom medlemmene om at Supertramp hadde hatt sin tid. 

I 1997, mens han arbeidet med det som skulle blitt hans første soloalbum, bestemte Davies seg for å gjenforene Supertramp. Gruppen kom sammen og begynte med innspillinger og turnering igjen; noe som resulterte i to studioalbum, før de oppløste bandet på nytt. I 2010 kom gruppen sammen igjen og gjennomførte ''70–10 tour'', en 40-årsjubileumsturné for bandet. En turné i 2015 ble også planlagt, men avlyst på grunn av Davies' helseproblemer.

Sent i august 2018 ga Davies et sjeldent intervju der han uttrykte at han, stort sett, har blitt kvitt helseplagene og nyter å spille musikk igjen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Exclusive: RARE Interview to Rick Davies (Supertramp) 28/8/2018:|url=https://www.youtube.com/watch?v=pGviK7VB4jM|språk=nb-NO|besøksdato=2019-11-03}}</ref> Dette var noe han ikke kunne gjøre i 2016, da han undergikk medisinsk behandling.