Redigerer Richard Neville, 5. jarl av Salisbury (avsnitt)

=== Vokter av grensen ===
[[Fil:Sheriff hutton castle.jpg|thumb|Levningene av Sheriff Hutton Castle.]]
Forsvaret av den skotske grensen ble utført av to voktere, en i øst (basert ved Berwick-upon-Tweed) og i vest (ved Carlisle). Begge posisjonene hadde blitt holdt av [[huset Percy]] på 1300-tallet, og deres støtte av kong [[Henrik IV av England|Henrik IV]] synes å ha betalt seg i 1399 da [[Henry Percy, 1. jarl av Northumberland|Henry Percy]] ble utnevnt som [[Lord Warden of the Marches|''Warden of the West March'']], vokter av vestgrensen, og hans sønn [[Henry Percy|Henry Percy «Hotspur»]] som ''Warden of the East March'', østgrensen. Men hans sønn gjorde opprør, og hans far ble holdt som medvirkende i hans forræderi. Etter at Hotspur ble drept i [[slaget ved Shrewsbury]], ble Ralph Neville (Richards far) utnevnt av kongen til fange den eldre Percy. Hans belønning var å overta posisjonen som vokter av grensen i både øst og vest. Under kong [[Henrik V av England|Henrik V]] ble familien Percy gitt tilbake deres tidligere land og besittelser, og til sist også posisjonen som vokter av grensen i øst i 1417. Vokter av grensen i vest ble imidlertid en bortimot arvelig Neville-utnevnelse.<ref name="Richard_Luminarium">[http://www.luminarium.org/encyclopedia/neville.htm «Richard Neville, 5th Earl of Salisbury»], Luminarium.org</ref><ref>[http://www.douglashistory.co.uk/history/articles/scottish_marches.htm «The Scottish Marches»] {{Wayback|url=http://www.douglashistory.co.uk/history/articles/scottish_marches.htm |date=20171107003607 }}, Douglas History</ref>

Salisbury ble vokter av vestgrensen i 1420. Det var en av dem mest verdifulle utnevnelsene i England, verd 1 500 pund i fredstid, og fire ganger dette om det brøt ut krig med Skottland. Selv om det i motsetning til [[Calais]] ikke krevde en fast garnison, betydde de uopphørlige angrepene over grensen og generelle grensestridighetene at måtte alltid være en tilgang på erfarne og godt trente soldater tilgjengelig. Salisbury må ha blitt vurdert høyt av kongen da han også ble utnevnt som fredsdommer i Cumberland, Westmoreland, og Durham. I 1431 fulgte han den unge kong Henrik VI til Frankrike for hans kroning, og da han kom tilbake var han blitt vokter av også østgrensen.<ref name="berkshirehistory">Ford, David Nash (2001): [http://www.berkshirehistory.com/bios/rneville_eofs.html «Richard Neville, Earl of Salisbury (1400-1460)»], ''Royal Berkshire History''</ref>

Imidlertid gikk han av fra begge posisjoner, skjønt det kan ha hatt til hensikt å tvinge kronen til å komme med etterskuddsbetalingen. Da hans oppsigelse ble akseptert, fulgt han sin svoger [[Richard Plantagenet, 3. hertug av York|Richard, hertug av York]], til Frankrike, og tok med seg 1 300 soldater og bueskyttere. Han kom tilbake året etter og i november ble han et medlem av kongens råd. Han tok derimot ikke tilbake posisjonen som vokter av grensen i nord, verken vest eller øst, da Percy-Neville-striden tok det meste av hans tid. Da denne ble løst i 1443 ble han igjen ble vokter av vestgrensen. Selv om det var med en redusert betaling på noe under 1000 pund, var utbetalingen sikret ved mer særskilte kilder av kronens inntekter. Dette kan reflektere hans erfaring i 1436. Samme året fikk hans også oppgaven å administrere de kongelige skogene nord for elven [[Trent (England)|Trent]].<ref>Baumgaertner, Gene (2014): [https://books.google.no/books?id=X2PmAgAAQBAJ&pg=PA398&dq=Richard+Neville,+5th+Earl+of+Salisbury+%2B+1443&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjW5KaJjKLXAhULyKQKHaDmC7AQ6AEIIjAC#v=onepage&q=Richard%20Neville%2C%205th%20Earl%20of%20Salisbury%20%2B%201443&f=false Royal Interlude], Trafford Publishing, s. 398</ref>