Redigerer Richard Glazar (avsnitt)

== Treblinka ==
Etter to dagers reise kom han til Treblinka om ettermiddagen 10. oktober. Fra togvinduet så Glazar et grønt gjerde og brakker, og hørte lyden av en [[traktor]]. Han ble glad - gårdsarbeid var noe han kjente til. SS-mannen som viste seg å hete Küttner, pratet hyggelig med de nyankomne, ba dem legge fra seg klærne og ta en dusj. Glazar ble forvirret da han og andre unge menn ble bedt om å kle på seg igjen og satt til å sortere hauger av klesplagg, noen så klisne av skitt og svette at de klebet sammen. Formannen viste Glazar hvordan han skulle surre plaggene inn i store duker. Noe traff ham i ryggen som en trestamme. Det var en av de [[ukrainer|ukrainske]] vokterne som slo med den enorme pisken sin og ropte: «''Løp!''» Fangene skulle løpe når de rørte seg. Etter et kvarter eller en halvtime fortalte noen ham stille hva leiren var til for.<ref>Gitta Sereny: ''Into that darkness'' (s. 176-77)</ref>

Dagen etter ankom Glazars nære venn Karel Unger som han var blitt kjent med i Theresienstadt. Også Unger ble plukket ut til arbeidet med å sortere ofrenes eiendeler, mens hans familie ble utslettet straks ved ankomst. Fra oktober 1942 til mars 1943 arbeidet de to ungdommene i sorteringen. Dermed fikk de rikelig med mat når det kom transporter fra Vesten; da kastet de suppen og brødskiven de ellers fikk til lunsj. Det lå en diger haug med muggent brød omkring. SS og ukrainerne forsynte seg først; ukrainerne tok det meste og solgte det tilbake til fangene for gull, dollars eller smykker. Dette var eneste måten ukrainerne kunne berike seg på - de voktet leirens ytre deler, men arbeidsleiren ble drevet av jøder og voktet av SS. Gruppen som registrerte verdiene, ble kalt «gulljødene». [[Sudettyskere]]n Franz Suchomel (1907-79) holdt oppsyn med dem og skredderverkstedet.<ref>Gitta Sereny: ''Into that darkness'' (s. 191)</ref> 

Fangeopprøret skulle finne sted 2. august 1943. Lørdagen før samlet Glazar og resten av kamuflasjeenheten enebærgrener. «''Vi bestakk ukrainerne med gull slik at de kunne bestikke polakkene så vi fikk lov å betale dem for mat!''» Maten ble fordelt av formannen som også tok seg av betalingen. En SS-mann fulgte med, men la ingen hindringer i veien. De ukrainske vokterne fikk førti dollars i gull, og kom med hest og kjerre full av skinke og pølse, salami og brød. 2. august kl 14 gikk det ut ordre fra fluktkommisjonen at fra da av skulle ingen jøde dø; ble noen truet, ville opprøret iverksettes tidligere enn planlagt. Kl 15:55 sa Kuba, en barakk-eldste som var kjent for å tyste til tyskerne, noe til SS-mannen Küttner som begynte å slå løs på en ung gutt. Dette utløste opprøret kl 15:57. Glazar prøvde å orientere seg blant granater og flasker med bensin som eksploderte. Det brøt ut brann, overalt ble det skutt. De var en uvanlig varm dag, og SS-mannen [[Kurt Franz]] hevdet senere at to tredjedeler av vokterne var dradd for å bade. Glazar fortalte at av de 25 i kamuflasjegruppen hans som hadde planlagt å flykte i lag, var det bare seks, kanskje åtte, som unnslapp. Bare fire var i live etter krigen.<ref>Gitta Sereny: ''Into that darkness'' (s. 236-41)</ref> men både Glazar og Unger unnslapp i live;<ref>[https://www.holocausthistoricalsociety.org.uk/contents/treblinkadeathcamp/richardglazarinterview.html Intervju med Glazar, ''Holocaust Historical Society]</ref>