Redigerer Rhodos (avsnitt)

=== Middelalderen ===
[[Fil:Rhodos1493.png|thumb|right|Tresnitt som viser bysantinske Rhodos av [[Hartmann Schedel]] (1493)]]
[[Fil:Bombard-MortarOfTheKnightsOfSaintJohnOfJerusalemRhodes1480-1500.jpg|thumb|Bombekaster fra hospitallerordenen på Rhodos, 1480–1500.]]
I [[395]] begynte den lange [[Det bysantinske rike|bysantinske]] perioden for Rhodos. Fra etter [[600]] ble øyas innflytelse på sjøfarten manifestert ved en samling av sjøfartslover kjent som ''Nomos Rhodion Nautikos'' («Rhodesiske sjølover») og som ble akseptert over hele Middelhavet og benyttet gjennom hele den bysantinske epoken.

Rhodos ble angrepet av [[muslim]]ske [[Umajjadene|umajjadehæren]] til [[Muawiyah ibn Abi Sufyan|Muawiyah]] i [[654]]. En del av krigsbyttet fra herjingene var [[kolossen på Rhodos]] som ble fraktet vekk i biter. Øya ble erobret av muslimene som en del av det pågående angrepet på [[Konstantinopel]]. Da deres flåte ble ødelagt av uvær og angrep av bysantinske skip som benyttet [[gresk ild]] som våpen, ble okkupasjonen oppgitt. I [[715]] gjorde den bysantinske flåten opprør på Rhodos og som førte til at [[Theodosius III]] ble innsatt som bysantinsk keiser i Konstantinopel.<ref name="ODB">Kazhdan, Alexander, red. (1991): ''Oxford Dictionary of Byzantium'', Oxford University Press, ISBN 978-0-19-504652-6, s. 1791–1792,</ref>

Fra tidlig på [[700-tallet|700-]] og fram til [[1100-tallet]] var Rhodos administrativt underlagt det bysantinske ''theme'' (region) ''Cibyrrhaeot''. Øya var et senter for skipsbygging og handel.<ref name="ODB"/> En gang rundt [[1090]] ble øya igjen angrepet av muslimske styrker, denne gangen fra [[Seldsjukkene|tyrkere]], det skjedde ikke lenge etter [[slaget ved Manzikert]] i 1071.<ref>Brownworth, Lars (2009): ''Lost to the West: The Forgotten Byzantine Empire That Rescued Western Civilization'', Crown Publishers, ISBN 978-0-307-40795-5. s. 233. Sitat: «... the Muslims captured Ephesus in 1090 and spread out to the Greek islands.  Chios, Rhodes, and Lesbos fell in quick succession.»</ref> Rhodos ble befridd av keiser [[Alexios I Komnenos]] i løpet av [[det første korstog]].

Etter hvert som den bysantinske sentralmakten ble svekket under angeloikeiserne på begynnelsen av [[1200-tallet]], ble Rhodos senter for en uavhengig besittelse under [[Leo Gabalas]] og hans bror Johannes inntil den ble erobret av [[republikken Genova]] i [[1248]]–[[1250]]. Italienerne ble forvist av det greske [[keiserriket Nikea]] og øya ble deretter underlagt Nikea som en provins (og senere tilbakeført til Det bysantinske rike).

I [[1309]] ble den bysantinske epoken avsluttet da øya ble okkupert av [[Malteserordenen|den militære hospitallerordenen av Sankt Johannes]] (senere kjent som [[malteserordenen]]). Under styret til «ridderne av Rhodos», som de ble kjent som, ble byen Rhodos gjenoppbygd etter modell av det vesteuropeiske middelalderidealet. Mange av byens kjente monumenter, inkludert palasset til stormesteren, ble bygd i denne perioden.

De sterke befestningsmurene som ridderne bygget sto imot muslimske angrep fra sultanen av Egypt i [[1444]] og en beleiring av [[Det osmanske rike|osmanene]] under [[Muhammad II]] i [[1480]]. Til sist falt imidlertid Rhodos overfor den store hæren til [[Suleiman I den store|Suleiman]] i desember [[1522]]. De få ridderne som hadde overlevd forhandlet seg til fritt leide og dro til [[kongedømmet Sicilia]]. Derfra kom de senere til opprette ny base på [[Malta]]. Rhodos ble deretter en besittelse av det muslimske osmanske rike for nær fire århundrer.