Redigerer Rhinelander mot Rhinelander (avsnitt)

== Skilsmissesak ==
En stund stod Rhinelander på konas side under den intense nasjonale mediedekningen av deres ekteskap. Etter to uker og under trussel om å bli gjort arveløs, gav han etter for familiens krav om å forlate Jones og undertegnet en begjæring om oppløsning av ekteskapet, som advokatene til hans far hadde utarbeidet. I dokumentet ble det hevdet at Jones med hensikt hadde forledet Rhinelander gjennom å skjule sin virkelige rasetilhørighet og opptre som en hvit kvinne. Jones' advokat avviste Rhinelanders påstand på vegne av sin klient og sa at hennes blandede rasetilhørighet var synlig. Rhinelander uttalte senere at Jones ikke hadde forledet ham direkte, men gjennom å la ham tro at hun var hvit.
<ref>{{harv|Johnson|2003|p=159}}</ref> 

Den påfølgende skilsmissesaken i New Rochelle ble kjent som ''Rhinelander mot Rhinelander'' og tiltrakk seg oppmerksomhet på nasjonalt plan. Retten skulle ikke avgjøre om Jones ''var'' hvit eller farget, men om hun hadde lurt Rhinelander. Ettersom ekteskap mellom en hvit og en farget var lovlig i New York, var det ingenting rettslig i veien for at de kunne gifte seg. Den eneste muligheten for Leonard (under press fra familien) for å få ekteskapet oppløst, var å hevde at hun hadde lurt ham ved å utgi seg for noe hun ikke var.

Rhinelanders advokat var Isaac Mills, en tidligere dommer i [[New York Supreme Court]].  Jones engasjerte en tidligere protesjé av Mills: Lee Parsons Davis. Juryen bestod kun av mannlige hvite medlemmer. Jones' advokat fortalte åpent om at hans klient og Rhinelander hadde hatt sex med hverandre før de ble gift. Han leste kjærlighetsbrev skrevet av Rhinelander, som beskrev parets intime seksuelle aktiviteter i detalj.<ref name=johnson/> Davis hevdet at Rhinelander hadde sett Jones' ''«mørkhudede»'' bryster og ben; derfor måtte han vite at hun var av blandingsrase. Advokaten viste også til at det var Rhinelander som helt tydelig hadde jaget etter henne og kullkastet dermed Mills framstilling om at Rhinelander hadde blitt ''«forhekset av en eldre kvinne.»''<ref name="Onwuachi-Willig2007"/>

I en uvanlig vending ble [[vaudeville|vaudevillestjernen]] [[Al Jolson]] innkalt for å vitne at han ''ikke'' hadde hatt et forhold med Jones, etter at et brev – der hun skrev at hun hadde hørt av en arbeidskollega at Jolson var en ''«flørt»'' – ble avslørt under rettssaken.<ref name=allen>{{harv|Allen|2003|p=37}}</ref>

Rettssaken var beryktet, fordi Jones ble bedt om å vise en del av sin kropp for juryens medlemmer i dommerens embetsrom. Hun hadde på seg en kåpe utenfor undertøyet og trakk kåpen ned til toppen av brystene, slik at de kunne se hennes skuldre. Deretter trakk hun kåpen opp, slik at jurymedlemmene kunne se de nedre delene av hennes ben. Dette var Davis' forsøk på å vise hva Rhinelander ville ha sett (245 N.Y. 510).<ref name=allen/> Jurymedlemmene gransket hennes skuldre, rygg, ben og konkluderte med at hun så absolutt var ''«farget»''. De mente at Rhinelander hadde måttet være klar over at hun hadde et visst sort opphav og at han kunne være rimelig overbevist om at hun ikke hadde forsøkt å forlede ham om sin raseidentitet. Dommeren nektet journalister å overvære demonstrasjonen for å forhindre at det ble tatt bilder. ''New York Evening Graphic'' hadde ofte benyttet komposografier, som vanligvis var uanstendige av natur, for å skildre forskjellige hendelser (Komposografi var en forløper til [[fotomanipulasjon]]). Denne tabloidavisa laget et fotografi som viste en modell som var avkledd til midjen med ryggen mot kamera, mens hun i rettssalen ble gransket av en gruppe advokater og en kvinne. Fotografiet ble trykt på forsiden av ''Evening Graphic'' og bidro til økte salgstall for dette nummeret.

Etter å ha veid alle bevisene opp mot hverandre, avsa juryen en dom i Jones' favør.<ref>{{harv|Johnson|2003|p=160}}</ref> Rhinelanders begjæring om oppløsning av ekteskapet ble avvist og ekteskapet ble stående. ''«Alices seier i retten kan ha blitt gjort mulig av det faktum at Alice viste sin raseidentitet slik som hvite, mannlige, gifte jurymedlemmer forventet av en farget kvinne og at Leonard mislyktes i å vise sin rase-, kjønns- og klasseidentitet, slik det ble forventet av ham som en hvit, velstående gentleman.»''<ref name="Onwuachi-Willig2007">{{kilde artikkel |tittel=A Beautiful Lie: Exploring Rhinelander v. Rhinelander as a Formative Lesson on Race, Identity, Marriage, and Family |år=2007 |etternavn=Onwuachi-Willig |fornavn=Angela |url=http://scholarship.law.berkeley.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1202&context=californialawreview |utgave=6 |volum=95 |ss=2393–2458}}</ref>

Rhinelander anket flere ganger, men dommen ble opprettholdt. Han forsvant fra offentlighetens blikk, men ble oppdaget da han bodde i [[Nevada]] i juli 1929. Rhinelander brukte da [[pseudonym|det fiktive navnet]] «Lou Russell», hadde anlagt en [[mustasje]], lagt på seg og jobbet som tømmerhogger. Jones fortsatte å bo i New York City, der hun reiste sak om separasjon fra Rhinelander. Jones anklaget ektemannen for å ha forlatt henne og svigerfaren for å ha blandet seg inn i ekteskapet.<ref>{{harv|Ehlers|2004|p=}}</ref><ref>{{kilde avis |tittel=Kip Cuts Wood in Nevada |avis=Rochester Evening Journal |url=https://news.google.com/newspapers?id=L2xgAAAAIBAJ&pg=2910,1908834&dq=leonard+kip+rhinelander&hl=en |besøksdato=2. november 2020 |utgivelsesdato=24. juli 1929}}</ref> 

I desember 1929 ble Rhinelander innvilget ''divorce by default'' i [[Las Vegas]]. Det betød at ettersom ektefellene faktisk ikke hadde bodd sammen de siste årene, anså retten at en lovfestet separasjonstid var utløpt.<ref>{{kilde avis |tittel=Kip Rhinelander Is Given Divorce |avis=The Pittsburgh Press |url=https://news.google.com/newspapers?id=sSAbAAAAIBAJ&pg=2764,5459495&dq=kip+rhinelander&hl=en |besøksdato=2. november 2020 |utgivelsesdato=28. desember 1929 |side=1}}</ref> Skilsmissen ble ikke godkjent i New York City, der Jones' separasjonssak fremdeles verserte for retten.<ref>{{kilde avis |tittel=Kip, Alice Near Settlement |avis=Rochester Evening Journal |url=https://news.google.com/newspapers?id=94JVAAAAIBAJ&pg=3828,1813433&dq=alice+rhinelander+father&hl=en |besøksdato=2. november 2020 |utgivelsesdato=14. juli 1930 |side=6}}</ref>

Rhinelander og Jones oppnådde til slutt et forlik i separasjonssaken. Rhinelander måtte betale Jones en engangssum pålydende [[USD|$]] 32.500 samt $3.600 årlig i resten av hennes liv ($300 per måned), som aldri ble justert for [[inflasjon]].<ref name=johnson>{{kilde www |url=https://www.npr.org/blogs/codeswitch/2014/06/07/319813854/when-one-of-new-yorks-glitterati-married-a-quadroon |tittel=When One Of New York's Glitterati Married A 'Quadroon' |etternavn=Johnson |fornavn=Theodore R. III |dato=7. juni 2014 |utgiver=npr.org |besøksdato=10. juni 2014}}</ref> Til gjengjeld frasa Jones seg retten til å arve Rhinelander og gikk med på at hun verken skulle bruke Rhinelander-navnet, snakke offentlig om eller å skrive om sin historie. Hun oppfylte disse betingelsene i resten av sitt liv.<ref name=johnson />