Redigerer Rettsvitenskap (avsnitt)

== Hvordan skapes retten? ==

I det moderne samfunn skapes de aller fleste rettsregler ved [[Lovgivende makt|lovgivning]], altså bestemmelser utarbeidet av offentlige myndigheter. I et demokrati er dette folkets valgte representanter i [[parlament]]et. Situasjonen har her forandret seg i ganske stor grad over de siste 50-100 årene; rundt år 1900 fantes det generelt sparsomt med lovverk, slik at reglene i stor grad måtte utledes av [[sedvanerett]], fast praksis [[rettssubjekt]]ene i mellom. Slik sedvanerett har fortsatt en viss betydning i nasjonal rett, men i langt mindre grad enn tidligere. Derimot har den fortsatt stor betydning innen folkeretten, som mangler alminnelige lovgivende organer. Praksis statene i mellom har derfor blitt retningsgivende på mange områder. En del grunnleggende rettsregler hevdes også å være utledet av [[naturrett]]en.{{tr}}

I tillegg til lovgivning og sedvane spiller [[rettspraksis]] en vesentlig rolle, både i nasjonal og internasjonal rett. Dette fordi [[Egalitarisme|egalitetsprinsippet]], likhet for loven, regnes som en av grunnpilarene i demokratiet. [[Domstol]]ene vil med sin virksomhet kunne klargjøre de eksisterende rettsreglene, men det finnes også eksempler på at de har skapt helt ny rett der det fantes behov for dette. Med dagens aktivitet på lovgivningsområdet er det nok mindre rom for det sistnevnte, men i klargjøring og presisering av retten spiller domstolene fortsatt en vesentlig rolle. På internasjonalt nivå spiller rettspraksis en særlig stor rolle, blant annet i [[Menneskerettigheter|menneskerettsspørsmål]] der den kan være retningsgivende for innholdet av den nasjonale lovgivning.{{tr}}