Redigerer Rettsoppgjøret i Danmark (avsnitt)

== Dødsstraff ==
I Danmark ble [[dødsstraff]]en avskaffet i 1930, og ingen dødsdom ble fullbyrdet etter 1892. Den danske [[justisminister]]en Aage Ludvig Holberg Elmquist (1888-1962)<ref>[https://gravsted.dk/person.php?navn=alhelmquist «A.L.H. Elmquist», ''gravsted.dk]</ref> uttalte seg klart for dødsstraff i 1946, men i mai 1947 poengterte han sitt ønske om å ta «menneskelige hensyn» der den dømte ble innstilt til [[benådning]]. Politikeren Bertel Dahlgaard (1887-1972) fra partiet [[De Radikale]]<ref>[https://gravsted.dk/person.php?navn=berteldahlgaard «Bertel Dahlgaard», ''gravsted.dk]</ref> hadde da påpekt at «''når Folketinget gikk med til en midlertidig innførelse av dødsstraff med tilbakevirkende kraft, var det utvilsomt ut fra den tanken at det forelå tilfeller av bestialske handlinger, utøvd på et tidspunkt da vårt samfunn var avskåret fra å reagere overfor dem, slik at det ikke fantes nåde.''»<ref>Ditlev Tamm: ''Retsopgøret efter besættelsen I'' (s. 346-47)</ref> 

101 menn og 2 kvinner ble etter krigen [[dødsstraff|dømt til døden]] ved [[byret]]tene for [[landsforræderi]] under den tyske okkupasjonen av Danmark. Herav ble de 78 dommene stadfestet av både [[Østre Landsret|Østre]] og [[Vestre Landsret]] og [[Højesteret]]. De 46 dommene ble effektuert, mens 30 menn og de to kvinnene ble [[Benådning|benådet]] av justisministeren og fikk endret sin straff til [[livsvarig fengsel]].

Av de 32 som avsonet livsvarig fengsel, ble den siste løslatt i 1956. Alle de utenlandske statsborgerne som var blitt dødsdømt, ble benådet, slik at bare danske statsborgere ble henrettet.

De to kvinnene som ble dødsdømt, var [[Grethe Bartram]] og Anna Lund Lorentzen. Begge straffene ble endret til livsvarig fengsel, og begge ble løslatt i 1956.