Redigerer Retorikk (avsnitt)

==Cicero og Quintilian==
For romerne var talekunsten en viktig del av hverdagen. Appius Claudius, [[Cato den eldre]] og brødrene Gracchus er eksempler på dyktige retorikere i det gamle Roma. De ble fulgt av [[Cicero]] og [[Quintilian]], som regnes som de fremste romerske retorikerne. 

[[Cicero]] skrev mange verker om retorikk. Blant de store verkene er ''De Oratore'', ''Brutus'' og ''Orator'', og blant de mindre kjente er ''De Optimo Genere Oratorum'', ''Topica'', og ''De Paritione Oratia''. Tidligere ble han også ansett som en mulig opphavsmann til det anonyme, men betydningsfulle ''Rhetorica ad Herennium''.

[[Quintilian]] skrev det omfattende verket ''Institutio Oratoria'' i tolv bind. Han delte retoriske studier inn i fem kategorier som forble stående i akademiske sirkler i mange hundre år. De fem er:
* ''Inventio'' (oppfinning) er prosessen som leder til utviklingen og finpussingen av argumenter.
* Når argumentet er ferdig utviklet, blir ''dispositio'' (disposisjon, eller arrangement) brukt for å finne ut hvordan alt skal arrangeres for å få størst mulig innvirkning på, og tilslutning hos mennesker. Denne deles gjerne inn i
**''Exordium'' – en innledning, hvis hensikt er å vekke publikums sympati. Denne delen kalles ''Proumium'' av Aristoteles og Quintilian selv.
**''Narratio'' – en beretning, gjerne kronologisk, som beskriver hva som har ledet frem til behovet for talen.
**''Probatio'' – bevisførselen, der ens egne argumenter fremsettes. Betegnelsen brukes først og fremst av Quintilian. Enkelte andre deler dette inn i to deler: ''Propositio'' og ''Confirmatio''.
**''Refutatio'' – i denne delen imøtegås motpartens reelle eller antatte motargumenter. Cicero slo sammen ''Confirmatio'' og  ''Refutatio'' i et avsnitt kalt ''Argumentatio'', men i mange av hans egne taler opererte han likevel med et ganske klart skille mellom de to delene. 
**''Peroratio'' – en formanende avslutning, der hovedargumentet slås endelig fast.

* Når da innholdet i talen er kjent, og strukturen er slått fast, er de neste trinnene ''elocutio'' (stil), og ''pronuntiato'' (utlevering, måten å gjøre det på).

* nest sist kommer ''memoria'' (husk, huske), når taleren skal prøve å huske alt dette etter hvert i talen.

* og så kommer selve fremførelsen, ''actio''. der logos, patos og etos blir synliggjort, og man ser om man i talesitusjonen oppnår den ønskede responsen.