Redigerer Rembrandt (avsnitt)

== Malerisk virke ==
[[Fil:Rembrandt Harmensz. van Rijn 102.jpg|left|thumb|Rembrandts sønn Titus<br />1658<br />Olje på lerret<br />67 × 55 cm<br />Wallace Collection]]
Rembrandt malte [[portrett]]er, [[landskap]]er, historiske og [[bibel]]ske motiver, dramatiske komposisjoner i en varm og harmonisk fargeskala med sterke lyskontraster, en teknikk som på fagspråket kalles for [[chiaroscuro]]. Av kjente tidlige verker er «Abrahams offer» fra 1635 og portretter av hans første hustru, Saskia. Etter Saskias død i 1642 fikk bildene en mer [[religion|religiøs]] inderlighet, ofte med en mild [[Jesus Kristus|Kristus]] som hovedfigur, eksempelvis «Kristus i Emmaus» fra 1648.

Rembrandt skaffet seg heder gjennom gruppeportrettet «Doktor Tulps anatomiforelesning» (1632). Han var den første til å fastslå at [[lys]]et og [[farge]]n kan bety like mye som selve motivet, og kunne strekke ut sine motivvalg til å gjelde hele skalaen av det menneskelige livsløp.

I 1642 utførte han sitt mest berømte verk, «[[Nattevakten (Rembrandt)|Nattevakten]]» (egentlig «Kaptein Banning Cocqs kompani», eller «Skyttergildet»). Man trodde lenge at det handlet om en nattlig scene på grunn av [[patina]]en. Først i 1947 fikk maleriet en skikkelig rengjøring. Maleriet er enestående i sin lysende fargebehandling og ekstreme [[Chiaroscuro|kjellerlys]]. Rembrandt fremstiller øyeblikket da kompaniet får marsjordre.

Senere verker, bl.a. «Claudius Civilis» (1661) og «Jødebruden» (ca. 1665), preges av en inntrengende [[psykologi]]sk innlevelse. Dette sees også i den lange rekken av selvportretter. Han hadde et stort verksted og mange elever, og fikk stor innflytelse på sin samtid så vel som de senere generasjoner.

Rembrandt tegnet to portretter av en 18-årig [[Danmark|dansk]] jente, [[Elsje Christiaens]], som ble [[Henrettelse|henrettet]] etter å ha drept vertinnen sin i Amsterdam. Elsje hadde kommet fra [[Jylland]] i håp om å få seg arbeid som hushjelp, men da hun to uker senere ikke hadde funnet noen huspost, og ikke kunne betale leien for rommet sitt ved [[Kanal (vannvei)|kanal]]en Damrak, grep vertinnen en sopelime og truet med å ta Elsjes få eiendeler. Elsje grep en [[øks]] og slo til vertinnen, som ramlet ned i kjelleren og ble drept. Elsje selv rømte ut og sprang i Damrak, men folkemengden dro henne opp igjen. Byens [[magistrat]]er dømte henne til døden, og hun ble henrettet ved [[garotte]]ring på [[Dam]]. Liket av Elsje ble hengt opp i Volewijk på nordbredden av [[IJ]]. Øksen hang ved siden av hodet hennes. Den 57-årige Rembrandt lot seg ro over til Volewijk for å tegne henne. Kunsthistorikere har av stilistiske grunner datert tegningene til rundt 1655, men henrettelsen av Elsje Christiaens fant ikke sted før i [[1664]].<ref>http://www.artbible.info/art/large/384.html</ref>