Redigerer Religionenes opprinnelse (avsnitt)

== Religionenes antropologi ==
* ''Se hovedartikkel, [[Religionenes antropologi]]''

Selv om religiøs adferd varierer stort mellom de ulike kulturer i verden er likevel religion i dens bredeste mening kulturell universal i alle menneskelige befolkninger. [[Antropologi]]sk religionsforskning innbefatter studier av religiøse institusjoner i forhold til andre sosiale institusjoner, og sammenligning av religiøse forestillinger og praksiser på tvers av kulturene.

En del felles elementer for ulike kulturer er:
* En forestilling av noe oversanselig, overnaturlig eller mystisk, vanligvis forstått i vesener som [[spøkelse]]r, [[ånd]]er, [[demon]]er eller [[gud]]dommer, og menneskelig praksis som involverer [[magi]] og spådom eller varsler.
* Et aspekt av [[rituale]]r og [[liturgi]], også involvering av musikk og dans.
* Sosiale moralske normer (''ethos'') og dydbarhet (''arete'')
* Et sett av myter eller hellige sannheter eller trosforestillinger.

=== Religionens psykologi ===
Evolusjonær [[psykologi]] er basert på hypotesen at [[kognisjon]], akkurat som [[hjerte]]r, [[lunger]] og [[immunforsvar]], har funksjonell struktur som har en [[Genetikk|genetisk basis]], og derfor utviklet ved [[Naturlig seleksjon|naturlig utvalg]]. Som organer skal denne funksjonelle strukturen være universell delt og skal løse viktige problemer i overlevelsen. Evolusjonspsykologer forsøker å forstå kognisjonsprosesser ved å få en forståelse av overlevings- og reproduksjonsfunksjonene som de kan tjene.

=== Psykologiske prosesser ===
Religionens kognitative psykologi er et nytt forskningsfelt som forsøker å redegjøre for de psykologiske prosesser som ligger under religiøse tanker og praksis. [[Pascal Boyer]] forsikrer i sin bok ''Religion Explained'' (''Religion forklart'', [[2001]]) at det er ingen enkle forklaringer på religiøs bevissthet. Han er opptatt av de ulike psykologiske prosessene som involverer ideer om guddommer. Boyer bygger på idene til den kognitative antropologene Dan Sperber og Scott Atran, som først argumenterte at religiøs kognisjon representerer et biprodukt av ulike evolusjonære tilpasninger, inkludert folkelig psykologi, og målbevisste menneskelige konstruksjoner om verden (eksempelvis kroppsløse vesener med tanker og følelser) som gjør religiøs kognisjon påfallende og minneverdige.

=== Kognitive studier ===
Det er almen enighet blant kognitive vitenskapsfolk at religion er en utvekst av [[hjerne]]ns arkitektur som har utviklet seg tidlig i menneskelig historie. Imidlertid er det ikke enighet om de nøyaktige mekanismer som drev utviklingen av det religiøse sinnelaget. Det er to hovedskoler som hevder at enten utviklet religion seg i henhold til naturlig utvalg og har selektiv fordel, eller at religion er et evolusjonært biprodukt av andre mentale tilpasninger. Eksempelvis mener [[Stephen Jay Gould]] at religion var en prosess hvor et ledd ikke ervervet ved naturlig utvalg, eller ved en «[[Spandrel (biologi)|spandrel]]» (sideeffekt av en tilpasning); med andre ord at religion utviklet seg som et biprodukt av psykologiske mekanismer som utviklet seg av andre årsaker.<ref>Henig, Obin Marantz: [http://www.nytimes.com/2007/03/04/magazine/04evolution.t.html?_r=2&pagewanted=1&adxnnlx=1198041076-kbd5/%20mI61KP62dWEBFr6Q Darwin’s God], New York Times 2007. En vitenskapelig forklaring på hvorfor menneskene har begynt å tro på en gud.</ref><ref>Kirkpatrick, Lee A.: [http://www.psych.ubc.ca/~ara/religion%20seminar%20papers/Kirkpatrick_1999.pdf Toward an Evolutionary Psykology of Religion and Personality] {{Wayback|url=http://www.psych.ubc.ca/~ara/religion%20seminar%20papers/Kirkpatrick_1999.pdf |date=20080910084648 }} (Abstrakt)</ref> Slike mekanismer kan omfatte: muligheten til å trekke slutninger om organismers tilstedeværelse som kan være skadelige (''påvisning av representasjoner''); muligheten for å komme med [[Årsak|kausalforklaringer]] på naturlige hendelser (''aitiologi''); og muligheten for å anerkjenne at andre mennesker har sinn som deres egne og med egne trosforestillinger, ønsker og hensikter (''sinnets teori''). Disse tre tilpasningene (blant andre) tillater menneskelige vesener å tenke seg besluttsomme representasjoner bak mange observasjoner som ikke med letthet kan forklares på andre måter, eksempelvis [[torden]], [[lyn]], [[planet]]enes bevegelser, livets kompleksitet og lignende.<ref>Atran, Scott;  Norenzayan, Ara: [http://www.bbsonline.org/Preprints/Atran-12172002/Referees/ Religion's Evolutionary Landscape]   {{Wayback|url=http://www.bbsonline.org/Preprints/Atran-12172002/Referees/ |date=20080807165354 }}</ref>

For forskeren og psykologen [[Steven Pinker]] er den universelle tilbøyeligheten til religion et genuint vitenskapelig puslespill. Han antar at tilpasningsforklaringer av religion ikke møter kriteriet for tilpasninger, og at religiøs psykologi er i seg selv et biprodukt av mange deler av sinnet som har utviklet seg ettersom de har støttet overlevelse på andre måter.