Redigerer Reisehåndbok (avsnitt)

==Norske reisehåndbøker==
===1700-tallet===
Den første reisehåndbok for reisende som ble utgitt var ''Norsk Veyviser for Reysende'' ([[København]], [[1774]]) av Hans Holck (1726-83).<ref>[https://runeberg.org/dbl/7/0551.html Hans Holck (1726-83)]</ref> Holck hadde foretatt en handelsreise i Norge sommeren 1769, der han førte en [[dagbok]] hvor han oppførte avstander, skysstakster og andre opplysninger. Dette dannet grunnlaget for hans ''Veyviser'', som beskriver postrutene i Norge mellom [[Christiania]] og København, [[Trondhjem]], [[Bergen]] og [[Stavanger]]. Noe av teksten var dessuten hentet direkte fra postkartet som postkontrollør Jens Schanche (1717-87)<ref>«Jens Schanche» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 19. desember 2022 fra [https://snl.no/Jens_Schanche]</ref> tegnet over Norge (1757).<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/images/Jens_Schanches_postkart_fra_1757.jpg Jens Schanches postkart fra 1757]</ref>

Schanches kart over Norge var temmelig dårlig, men i 1786 kom et bedre reisekart, tegnet av [[Christian Jochum Pontoppidan]]. Sammen med kartet kom en bok, ''Geographisk Oplysning'', som også inneholdt opplysninger for reisende.<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/3362cc5b798d35e634b9d0e1952177d0?lang=no#5 Pontoppidans ''Geographisk Oplysning]</ref>

===Fra 1814 til 1940===
[[Fil:Nielsen Yngvar.gif|thumb|Professor [[Yngvar Nielsen]] ble berømt for sin reisehåndbok.]]
I 1816 ble det utgitt en [[anonym]] ''Landeveiene mellem Norges Stæder'', som senere utkom i en forøket utgave under navnet ''Norske Reise-Router'', og i 1827 i en tredje utgave utarbeidet av embetsmannen C.B. Brinchmann. Selv om mesteparten av boken besto av tørre lister over skysskifter, var det også kommet til enkelte opplysninger om historisk interessante steder langs veiene.

Etter hvert som Brinchmanns ''Reise-Router'' ble foreldet, ble markedet overtatt av boktrykker J.Chr. Abelsted og hans ''Praktisk Lommereiseroute'', som til å begynne med (1840) bare skildret ruten mellom Christiania og Trondhjem, men siden ble utvidet. Utgaven av 1846 omfattet alle skyssruter sør for Nordland. Boken utkom i hele 48 utgaver helt frem til 1890. I samme periode utga forleggeren [[Chr. Tønsberg]] ''Norge. Illustreret Reisehaandbog'' (1874) med 600 sider, for en stor del utarbeidet av [[Jonas Nicolai Prahm]] og [[Emanuel Mohn]]. Reisehåndboken ble oversatt til engelsk i 1875 og utkom i ny utgave i 1879 som ''Illustreret Norge''.

I 1879 utkom historikeren, geografen og etnologen [[Yngvar Nielsen]]s ''Rejsehaandbog over Norge'', som snart stilte de eldre bøkene i skyggen. Nielsen innførte noe helt nytt, en reisehåndbok etter mønster av [[Baedeker]]-bøkene. Han fortsatte å holde den ''à jour'' gjennom hele livet, helt til den 12. utgaven i 1915. Samtidig utkom det egne utgaver for de enkelte byer eller landsdeler. Nielsens reisehåndbok vant en uhørt popularitet, og ble bare kalt «Yngvar» på folkemunne.

Etter Yngvar Nielsens død i 1916 tok offiseren [[Kristen Gran Gleditsch]] fatt på en ny reisehåndbok, som utkom i fire deler 1925–26. Han rakk bare å beskrive Sør-Norge, men for Nord-Norge utkom i 1926 ''Håndbok for reiser i Nord-Norge'' av Toralv Hagen. I mellomtiden hadde også [[Norges Statsbaner|NSB]] begynt å utgi egne reisehåndbøker. Det begynte med et gratis hefte om reisen til [[Trøndelag]] (1910). Hver sommer utkom det et hefte for nye landsdeler, som i 1920-årene tilsammen fikk tittelen ''Norske Reiseruter'', og fra 1932 ''Norsk Reisebok''. Utgiveren var trafikkinspektør Ole Høgslund, som rakk å utgi ni hefter før sin død i 1940. For fotturer utga advokat [[Nils Onsager]] og ingeniør [[N. Rustad]] i 1924 ''Til fots'', en vandrebok for fjellet. I 1930 utkom et nytt bind for skogtraktene på Østlandet. I 1932 ble begge bøkene overdratt til [[Den norske Turistforening]], som foresto nye utgaver.

===Etterkrigstiden===
Etter [[andre verdenskrig]] utga G.B. Lampe (1892-1978)<ref>Welle-Strand, Erling: «G.B. Lampe» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 19. desember 2022 fra [https://nbl.snl.no/G.B._Lampe]</ref> reisehåndboken ''Hele Norge i kart, ord og bilder'' (1950), en bok på bare 132 sider, for Landslaget for Reiselivet i Norge. En mer populær reisehåndbok var ''Norge Rundt'' (1956) av [[Erling Welle-Strand]], som utkom i et nytt opplag i 1969 og i et helt nytt format i 1987. Welle-Strand skrev også den første [[NAFs veibok]] (1964). Med bilturismens fremvekst oppsto nemlig et behov for en helt ny type reisehåndbøker, og NAFs veibok er senere kommet i en rekke nye utgaver.

Turboken ''Til fots'' utkom i nye opplag i 1948 og 1953, men ble senere delt opp i flere bøker som hver for seg skildret et bestemt fjellområde, slik som [[Jotunheimen]] eller [[Rondane]]. Disse bøkene ble imidlertid ingen suksess, så i 1986 vendte Turistforeningen tilbake til en samlet bok, ''Til fots i fjellet'', av [[Claus Helberg]]. Helberg utga også boken ''På ski i fjellet'' (1991).

=== Reisehåndbøker på nett ===
I den digitale tidsalderen finnes en rekke nettsteder som også fungerer som reisehåndbøker.  Her er noen:
* I Norge: [[visitnorway.no]], [[UT.no]], [http://www.lommekjent.no/ lommekjent.no]
* I andre land har [[Wikivoyage]] på flere språk, gode reiseguider til mange steder.