Redigerer Reidar Kjellberg (avsnitt)

== Norsk Folkemuseum ==
I 1934 tok han magistergraden i kunsthistorie og fikk en stilling som amanuensis ved [[Norsk Folkemuseum]], hvor han ble værende i alle sine yrkesaktive år. Her ble han konservator 1937, underbestyrer i 1940, og konstituert direktør fra 1946, fast fra 1947. Kjellberg gikk først løs på innredningene i de nye gjenstandsmagasinene og de nye utstillingsbygningene. Ordningen viste et sikkert sikkert grep om det estetiske og i formspråket.  Kirkesamlingen på museet har beholdt sitt grunnlag etter det mønsteret som Kjellberg bygde opp.

Under 2. verdenskrig var Kjellberg sentral i en hasteaksjonen som gjorde at store mengder eldre sølvgjenstander ble reddet fra å bli smeltet om. Museumsgjenstandene ble tatt vare på ved at de i siste liten ble levert inn til landets gullsmeder i bytte mot nytt sølv.

To av de nye feltene som Norsk Folkemuseum kastet seg over under Kjellbergs ledelse var de store, systematisk undersøkelsene av arbeidsfolks levekår, som ble påbegynt i 1950 og som i 1954 ble utvidet og supplert med innsamling av husmannsminner. I 1950 overtok dessuten Norsk Folkemuseum de samiske samlingene fra Etnografisk museum ved [[Universitetet i Oslo|UiO]]. I tillegg ble Folkemuseet i 1955 tillagt det museale ansvaret for herskapelige [[Bogstad gård]]. At museet ønsket å favne vidt viste seg ikke bare i geografisk spredning av tun fra norske dalfører, men også ved å ta vare på alle sosiale lag av befolkningen. Fra rurale strøk ble det satt opp en husmannsplass fra Trøndelag. Fra det urbane Norge fantes allerede flere borgerhus, men med arbeiderboligene fra [[Enerhaugen]], som sto ferdig innredet i 1969, kom også industrisamfunnets boliger til å bli innlemmet i samlingene. Slik ble den minst verdsatte delen av historien, den som ikke lenger holdt akseptabel bostandard og komfort, og derfor var sanneringstruet, reddet. I ettertid, så Kjellberg på Enerhaugen som den tilvekst han var mest tilfreds med å ha bidratt til å få etablert på Norsk Folkemuseum på [[Bygdøy]].

I 1974 laget [[NRK Fjernsynet]] et portrett av museumsmannen Reidar Kjellberg, hvor han fikk lov til å presentere ulike deler av Folkemuseets samlinger. Han valgte Leikanger prestegård, [[Ibsenmuseet (Oslo)|Ibsens arbeidsværelse]], Setesdalstunet og Enerhaugen.