Redigerer Reggenza Italiana del Carnaro (avsnitt)

== Uavhengighet ==
[[Fil:Fiume cheering D'Annunzio.jpg|mini|300px|D'Annunzio og hans ''[[arditi]]''-soldater blir hilset i [[Fiume]] i september 1919]]
D'Annunzio erklærte da byen for å være en uavhengig stat med navnet ''Reggenza Italiana del Carnaro'' med en konstitusjon som lignet den senere italienske fascistiske konstitusjonen. Samtidig hadde konstitusjonen en rekke liberale islett som lå langt foran sin tid, blant annet innførte den full stemmerett for kvinner. Men de bærende ideologiske elementene var fra syndikalisten [[Alceste de Ambris]] med ulike innslag av [[anarkisme|anarkistiske]], [[syndikalisme|syndikalistiske]] og [[Republikanisme|republikanske]] idéer.

Han innførte en rekke symboler som [[romersk hilsen]] og [[Fascisme|fascistiske]] [[fasces]] og tittelen ''[[Duce|il Duce]]'' på seg selv, som alle senere ble overtatt av Mussolinis fascistiske styre i Italia. Opprørerne fikk en viss støtte fra elementer innen den italienske marinen som da [[jager]]en ''Espero'' sluttet seg til D'Annunzios lokale styrke.<ref>{{cite news| url=http://query.nytimes.com/gst/abstract.html?res=9D07E7D7163CE533A25752C1A9649D946195D6CF | work=The New York Times | title=D'ANNUNZIO PAYS DESERTING SAILORS; Hands Out 10,000 Francs to Crew of Destroyer--Its Officer Bound to Gun.WRANGEL TROOPS NEAR BYMany in Rome Look Hopefully toGiolitti to Find a Way Outof Flume Crisis | date=11. desember 1920 | accessdate=5. desember 2010}}</ref> I tillegg kom det en rekke nasjonalister fra Italia, herunder elitesoldater fra første verdenskrig og hadde både kamptrening og våpenkjennskap.

Han søkte ulike allianser, både blant separatistgrupper på [[Balkan]], og blant nasjonalistiske grupper innen Italia, og planla og propaganderte for en [[Marsjen mot Rom|marsj mot Roma]] og understreket stadig sterkere en arbeiderorientering i politikken, men uten å få tilstrekkelig støtte, heller ikke fra Mussolini som hadde blitt satt på sidelinjen av D'Annunzios handlekraft.