Redigerer Regalskipet «Äpplet» (1622) (avsnitt)

==Regalskipet «Äpplet»==
Det nye storskipet som deretter betegnes som et «[[regalskip]]» som det første av sitt slag, var lengre og større enn det berømte regalskipet «Vasa», men det er smått med detaljene om utseendet og den øvre delen av skroget. Bevarte regenskaper fra arkliet (artilleriadministrasjoen) funnet på Krigsarkrivet viser at «Äpplet» hadde en usedvanlig bestykning, bekreftet på en bestykningsplan fra 1625; 20 store 48-punds kanoner. Dette er noe av det største som ble montert på et seilskip på 1600-tallet. Samtidige 24-punds kanoner fremstilt i Danmark 1613-1629 hadde en stykkvekt på opptil 200 kulevekter eller to hundre ganger vekten av prosjektilet.<ref>Dansk Søartilleri 1400-2000, s. 19</ref> Bestykningsplanen viser at «Äpplet» hadde en samlet bestykning på 46 kanoner, hvorav 20 48-punds, 8 eller 10 12-punds og 16 3-punds kanoner samt seks haubitser kalt «stormstykker» for nærkamp og ti mindre skyts kalt «märshakar». De seks haubitser og de ti mindre skyts ble som regel bare brukt i nærkamp. Fra 1624 er det vist at 6-punds kanoner var avfyrt, forbruket av [[krutt]] var ført opp i regnskapene fra arkliet. Besetningen er oppgitt å være på 346 mann, utenom eller medregnet 164 soldater.

Etter å ha blitt levert, ble det oppdaget alvorlige skader på konstruksjonen som et resultat av forlengelsen, forholdet mellom kjøllengde og bredde var på cirka 3,8:1, langt mer enn regalskipet «Vasa»s forhold på 3,3:1, dermed ble skroget utsatt for deformering ettersom det ikke hadde tilstrekkelig langskipsstyrke. Et lavt skrog med liten vindfast kunne bli så lang at det lettere blir utsatt for [[hogging og sagging|hogging]]-fenomenet. Formuleringer fra Skeppsholmen i kontrakten fra 10. februar 1625 omkring reparasjonen av «Äpplet» viser at skroget var for svakt for artilleriet.<ref>Jan Glete Gustav II Adolfs Äpplet s. 17</ref> Skipsbyggerne i Västervik allerede den 15. desember 1623 fikk en kontrakt om å reparere manglene på «Äpplet» etter disse var påvist. Skroget ble forsterket med dobbelhud og innlagt tre i akterskipet for kahytten. Dette arbeidet ble overført til Henrik Hybertsson og Arent de Groot som fikk en kontrakt verdt 13&nbsp;000 daler for reparasjonen.

Men til tross for at Hybertsson og der Groot hadde en reparasjonskontrakt på skipet fra 10. februar 1625, ble «Äpplet» tatt ut av flåtelistene det samme året og solgt tilbake til van Horn og Welshuisen. Skipsbyggerne måtte føre 33&nbsp;000 daler for skipet og 6&nbsp;500 daler for utrustningen (rigging og annet utstyr) på debetsiden. De betalte for seg ved å levere to skip, «Nya Svärdet» og «Västervik», verd 16&nbsp;500 daler hver, i 1626 og 1627.<ref>Jan Glete, Kontrakt, bestikk og dimensjoner s. 5</ref> Entreprenørerne i Västervik med deres internasjonale kontakter fant en kjøper i Nederland, et [[konsortium]], som tok skipet i bruk under navnet '''«de Rycxappel»''' («Riksäpplet») i 1629.<ref>Jan Glete Gustav II Adolfs Äpplet s. 18</ref> Regalskipet som var blitt et armert handelsfartøy med last i sitt skrog som ikke belastes av et så tungt artilleri som 48-punds kanoner, seilte til [[Middelhavet]]. Det var vanlig at eldre orlogsskip med svakheter i dekk og indre konstruksjon ble solgt til redere som handelsfartøyer.