Redigerer Reductio ad absurdum (avsnitt)

== Varianter ==
Det fins noen varianter av bevisførselen, som ofte omtales som «reductio ad absurdum» (i&nbsp;vid forstand), men egentlig utgjør svakere bevisformer:
# (egentlig) ''reductio ad absurdum'' («slutning til det meningsløse»): avledning av en selvmotsigelse;
# ''reductio ad falsum'' («slutning til det usanne»): avledning av en (annen) usannhet;
# ''reductio ad impossibile'' («slutning til det umulige»): avledning av en ''[[empiri]]sk'' umulighet;
# ''reductio ad incommodum'' («slutning til det ubeleilige»): avledning av en (annen) uforklarlig påstand.
# ''reductio ad ridiculum'' («slutning til det latterlige»): avledning av en (annen) usannsynlig påstand;

De to første formene er logisk allmenngyldige og kan derfor regnes som tvingende [[bevis (naturvitenskap)|bevis]].

Den tredje formen er bare gyldig i den grad det er absolutt ''sikkert'' at utledningen representerer en umulighet – men siden empiriske (f.eks. [[fysikk|fysiske]]) utsagn aldri er sikre, kan ikke en ''reductio ad impossibile'' regnes som noe bevis i egentlig forstand. «Beviset» er uansett aldri sikrere enn den empiriske kunnskapen som legges til grunn.

De to sistnevnte formene kan ikke kalles bevis i det hele tatt, men fungerer kun som et mer eller mindre plausibelt argument eller som et [[retorikk|retorisk]] virkemiddel. I&nbsp;hverdagsspråket brukes «reductio ad absurdum» gjerne i en av disse siste betydningene.