Redigerer Rayleigh-Jeans’ strålingslov (avsnitt)

===Einstein 1905 ===

Våren 1905 publiserte [[Einstein]] sitt store arbeid om [[varmestråling|sort stråling]] som i [[1921]] skulle gi han [[Nobelprisen i fysikk]].<ref> A. Einstein, ''Über einen die Erzeugung und Verwandlung des Lichtes betreffenden heuristischen Gesichtspunkt'', Annalen der Physik '''17''', 132-148 (1905). [http://www.physik.uni-augsburg.de/annalen/history/einstein-papers/1905_17_132-148.pdf PDF].</ref> Det baserte seg på [[Plancks strålingslov|Plancks formel]] 

:<math>  u_\nu(T) = {2\pi\nu^2\over c^3} E(\nu,T)  </math>

for likevekt mellom strålingen og materielle resonatorer i veggene som omsluttet strålingen. Disse resonatorene var antatt å være [[harmonisk oscillator|harmoniske oscillatorer]] for å spille rollen som atom eller molekyl som man da ikke hadde noen god forståelse av. ''E'' er den midlere energi for en slik resonator som svinger med frekvensen ''&nu;'' og er i likevekt med strålingen med temperatur ''T''. Fra tidligere beregninger av [[spesifikk varmekapasitet|spesifikke varmekapasiteter]] var det kjent at en slik resonator har to frihetsgrader, hver tilsvarende en energi ''k<sub>B</sub>T''/2. Ut fra dette konkluderte Einstein med at ''E = k<sub>B</sub>T''. På den måten kom han frem til 

:<math>  u_\nu(T) = {2\pi\nu^2\over c^3} k_B T </math>

som en direkte konsekvens av klassisk fysikk. Og det var akkurat klassisk fysikk Planck hadde brukt i sin utledning av likevektsformelen. Dette resultatet har senere fått navnet ''Rayleigh-Jeans' strålingsformel'', siden det var Lord Rayleigh som først hadde argumentert for den lineære avhengigheten av temperaturen.