Redigerer Raphael Lemkin (avsnitt)

===Situasjonen i Øst-Europa===
De store multietniske rikene ([[Østerrike-Ungarn]], [[Det osmanske rike|Det osmanske]] og [[Det russiske keiserdømmet|Det russiske keiserriket]] samt [[Det tyske keiserrike|Det tyske keiserriket]]) gikk i oppløsning under første verdenskrig. Disse rikene, som var rammene for Lemkins barndom og oppvekst, ble erstattet av [[nasjonalstat]]er og nasjonalitetsspørsmål ble et av de store temaene i Øst-Europa etter den første krigen.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=28}} Blant annet [[Wilsons 14 punkter]] la opp til grensetrekking for de nye statene etter etnisk tilhørighet, noe som var praktisk umulig i store deler av Øst-Europa og minoritetsrettene etablert ved Versailles-freden søkte å skape stabilitet i Øst-Europa.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=30}}

Etter at [[Polen]] i 1918 ble skilt ut fra Russland som egen stat ble hjemstedet en del av Polen og Lemkin ble statsborger av Polen. Lemkins interesse for nasjon og folkegrupper sprang særlig ut av denne voldelige perioden der grensestrid med Sovjetunionen varte i mange år første verdenskrig og tyske nasjonalister aksepterte ikke dannelsen av [[Fristaden Danzig]]..{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=31}}<ref name="Earl2013" />  

Polen var i mellomkrigstiden en multietnisk stat der etnisk polske utgjorde omtrent 70 % (med betydelig tyske, jødiske, hviterussiske og ukrainske minoriteter). Den polske republikken søkte å assimilere etniske ukrainere og etniske belarusere, mens mange anså assimilering av jøder og etnisk tyske som umulig eller uønsket. [[Józef Piłsudski]] argumentere for at jødene og deres kultur var en del av den polske nasjon. Jødene ble i mellomkrigstiden utestengt fra mange stillinger og antallet jødiske studenter var begrenset.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=31}}<ref name="Earl2013">{{Kilde artikkel|tittel=Prosecuting genocide before the Genocide Convention: Raphael Lemkin and the Nuremberg Trials, 1945–1949|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2013.821225|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2013.821225|dato=2013-09-01|fornavn=Hilary|etternavn=Earl|serie=3|bind=15|sider=317–337|issn=1462-3528|besøksdato=2022-04-09}}</ref> 

Artikkel 93 i [[Versailles-traktaten]] ga stormaktene rett til å intervenere i indre polske forhold for å beskytte minoritetene. Flere polske partier foraktet Versailles-betingelsene fordi de ga jødene rettigheter i den polske staten fordi jødene angivelig ikke hadde slåss for nasjonale retter og derfor ikke fortjente noen. Piłsudski la til grunn at polsk etnisk identitet ikke var nødvendig for å bli polsk borger. Lemkin støttet som ung Piłsudski inntil Piłsudski tok makten ved et statskupp i 1926. Jødenes situasjon i den polske republikken ble betydelig forverret et Piłsudskis død i 1935.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=32}}