Redigerer Rana (avsnitt)

=== Geologi ===
Størstedelen av berggrunnen i Rana er [[glimmerskifer]] og krystallinsk [[kalkstein]] i konsentriske sirkler rundt et [[granitt]]massiv som delvis dekkes av [[Svartisen]]. I [[Dunderlandsdalen]] og [[Langvassgrenda]] danner [[kalkstein]]en bratte vegger i dalsidene. Elver som har tært bort kalklag, er blitt til underjordiske elver og [[grotte]]r. De mest kjente av Ranas omkring 200 grotter, er [[Grønligrotta]] og [[Setergrotta]]. 

I [[Dunderlandsdalen]] er det betydelige mengder [[jernmalm]],  [[marmor]], [[dolomitt]], [[hematitt]] og [[magnetitt]]. Et massiv med marmor i [[Langvassgrenda]] danner «[[Marmorslottet i Rana|marmorslottet]]». [[Vestmofjellet]] i Rana har store forekomster av [[svovelkis]]; i druserom flere km inne i fjellet finnes de sjeldne [[mineral]]ene [[apofylitt]] og [[thaumasitt]]. Ved [[Alteren]] finnes forekomster av [[kleberstein]]. 
[[Fil:Norway Spruce in Rana.JPG|thumb|200px|right|Granskog i Rana (6. oktober 2007)]]
Spesielt rik på mineraler er [[Høgtuva]]. I tillegg til gangmineralene [[kvarts]], [[kalifeltspat]], [[albitt]], [[biotitt]], [[amfibol]], [[muskovitt]], [[kloritt]], [[titanitt]], [[apatitt]], [[flusspat]] og [[kalkspat]], finnes det forekomster av 25 [[malm]]-mineraler: [[Fenakitt]], [[høgtuvaitt]], [[magnetitt]], [[zirkon]], [[sinkblende]], [[blyglans]], [[molybdenglans]], [[kobberkis]], [[svovelkis]], [[ilmenitt]], [[wolframitt]], [[cassiteritt]], [[fluoceritt]], [[yttrialitt]], [[thalenitt]], [[kainositt]], [[euxenitt]], [[fergusonitt]], [[uraninitt]], [[thoritt]], [[pyroklor]], [[arsenkis]], [[genthelvin]], [[gadolinitt]] og [[allanitt]].<ref>Ingvar Lindahl, Peter M. Ihlen, Tore Vrålstad, Ola Torstensen og Arne Vaag: [http://www.ngu.no/upload/Publikasjoner/Rapporter/2007/2007_072.pdf Mineralressurser og arealdisponering i Nordland fylke, punkt 32. Høgtuva, Rana: Beryllium, uran og zirkon], Norges geologiske undersøkelse, Rapport no.: 2007.072, ISSN 0800-3416</ref>