Redigerer Raknehaugen (avsnitt)

== Skres undersøkelse 1993 ==

Sommeren [[1993]] fikk arkeologen [[Dagfinn Skre]] anledning til å foreta nærmere gransking av materialet fra Griegs undersøkelse, og samtidig åpne et mindre felt i Raknehaugen. Han fikk gjenåpnet en av Griegs mindre sjakter i nordvestdelen av haugen. Samtidig, ved nøyaktig og kritisk gjennomgang av Griegs dokumentasjon, lyktes Skre i å fastslå at det platået Grieg fant under haugen må ha vært en del av den opprinnelige markoverflaten. Det at den framstår som et platå kommer av at det er fjernet svære mengder masse fra området rundt. Videre gjennomgang av materiale fra ildsteder og kokegroper ga en hel del fragmenter av brente bein, noen av dem stammet fra menneske. Skre konkluderte med at haugen ''har'' rommet en branngrav uten gravgaver, og at haugen dermed må anses som en gravhaug, ikke en {{ikkerød|Cenotaf|kenotaf}}. Radiokarbondateringer av beina utført i 2016, viser imidlertid at disse er fra 1290-1220 f.Kr., altså ca. 1800 år før haugen ble bygget <ref>Bjarne Gaut (2016): ''Nye analyser fra Raknehaugen'', i ''Raknehaugen - Nord-Europas største gravhaug. Myter og fakta'' Kulturminnebok om Raknehaugen, Raknehaugens venner ISBN 978-82-303-3182-8</ref> Spørsmålet om hva Rankehaugen er er altså fremdeles ubesvart.

Tømmeret i haugen ble [[karbondatering|radiologisk datert]] på ny, og med mer raffinerte metoder enn det som er normalt. Disse dateringene indikerer at tømmeret er felt i løpet av en sesong en gang mellom år [[533]] og [[551]] e. Kr. Studier av årringene viser at sommeren 16 år før fellingen må ha vært en særdeles dårlig vekstsesong – og hvis årringen med den dårlige veksten viser til året [[Klimasjokket i 535-536|536]] (noe som er svært sannsynlig), så daterer dette byggingen av haugen til året [[552]]. Byggingen av haugen må ha krevet innsats av et stort antall arbeidere; Skre anslår 450–600 mann – en formidabel arbeidsstyrke når man ser det i forhold til total folkemengde på [[Romerike]] den gang.