Redigerer Radiohola (avsnitt)

=== Før og under andre verdenskrig ===
Det finnes svært lite konkret informasjon om bruken av uren før 1930-tallet, men historikere har spekulert i at den lille lysningen kan ha vært et bosted i perioden før Svartedauden. Siden uren var en del av større jordbruksområder i området, var den et naturlig skjul for dyr, og senere ble den også brukt av gårdsfolk som søkte ly under arbeid.<ref>Skånevikssoga, Bind 1, seksjon: "Hauge" (in Norwegian)</ref>

Etter at [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjonen]] startet i 1940, forbød de nazi-tyske okkupantene bruken av radioer i [[Norge]] for å hindre folk i å få nyheter og informasjon fra britiske sendinger. Motstandsbevegelsen holdt imidlertid flere radioer skjult rundt om i landet, en av disse ble oppbevart i Radiohòla, hvor lokale motstandsmedlemmer lyttet til nyheter og spredte dem muntlig. Motstandsmann Thomas Hauge ga mange detaljer om hvordan bruken av radioen foregikk i et intervju med [[NRK]] i 1990. Det var en av de lokale bøndene som hadde foreslått stedet, siden han visste at den lå godt gjemt i terrenget og et sted kun de mest lokalkjente visste om. Vanligvis var en gruppe på fire medlemmer med på slike oppdrag, som foregikk etter mørkets frembrudd for å hindre at de ble sett av tyskerne. Radioen som ble brukt var batteridrevet, noe som betydde at de involverte måtte bære tunge batterier opp åssiden ved hver bruk. Fremme ved uren satt tre inne og lyttet etter nyheter mens den fjerde som sto vakt. De bar så batteriene ned igjen, og etterlot radioen i grotten. Under en særlig kald vinter ble batteriene til radioen ødelagt av frost, og Hauge og hans medmotstandsmedlemmer måtte bytte mat og forsyninger for å få et nytt batteri, noe som nesten avslørte deres involvering.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Reportasjar frå Høylandsbygd (VHS)|url=https://www.youtube.com/watch?v=Bx8FDdC6ju4|dato=2015-11-14|etternavn=Christian Bjørgen|besøksdato=2024-10-19}}</ref>