Redigerer Røykstue (avsnitt)

=== Innføring av peis og pipe ===
De fire sperrene rundt ljoren var ofte fint tilhugget og dekorterte. Det forekom at det ble satt en kasse på mønet over ljoren for å få røyken høyere opp. Røykstuer og ljore var i bruk i flere hundre år etter at peis og pipe var kjent. I byene ble pipe vanlig på 1500-tallet, mens ljore var i bruk til 1700-tallet på [[Østlandet]] og til 1800-tallet på [[Vestlandet]] og [[Sørlandet]]. På Østlandet ble peis og pipe tatt i bruk på 1600-1700-tallet, mens i [[Telemark]] og [[Setesdal]] samt en del indre bygder på Vestlandet var åren i bruk mye lengre. I Ryfylke ble åren erstattet av røykovn på tidlig 1800-tallet. På Vestlandet ellers var røykovnen dominerende i hundreårene før jernovn med pipe ble innført.<ref name="Lerum" /> 

I [[Snorre Sturlason]]s saga om [[Olav Kyrre]] nevnes ovnsstuer, det er usikkert om dette var røykovnsstuer eller stuer med peis og pipe. [[Arkeologi]]ske undersøkelser tyder på at det har forekommet oppmurte og kanskje overbygde ildsteder i hjørnet av middelalderhus i Norge, blant annet i byene. Røykovnen kan ha vært brukt i byene lenge før den ble tatt i bruk på bygdene. Etter brannen i [[Bergen]] i 1702 ble det forbud mot røykovner, men forbudet ble ikke respektert, og røykovn var vanlig på Bryggen.<ref name="Lerum" />  

Ljoren ga godt lys ovenfra, og sammen med døren ga den effektiv [[ventilasjon]] av rommet. Ifølge [[Eilert Sundt]] var årestuer vanlig øst i landet og røykstuer vest i landet. Åren krever mer ved enn røykovnen. Røykovnen lignet på en peis uten skorstein og var et oppmuret steinmassiv ofte med [[leire]] som [[bindemiddel]]. Den store steinmassen kunne magasinere varmen en hel dag, så det ikke trengtes å fyre mer enn to ganger i døgnet. Ljoren ble vanligvis stengt når fyringen var ferdig og ovnen oppvarmet. Røykovnen sparte plass fordi den sto i et hjørne i stedet for midt på gulvet som åren gjorde.<ref name="Lerum">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112700002|tittel=Røykstova: bustad gjennom tusen år|forfatter=Lærum, Ole Didrik|etternavn2=Brekke|fornavn2=Nils Georg|forlag=Universitetsforlaget|år=1990|isbn=8200210448|side=|utgivelsesår=}}</ref>

Eilert Sundt besøkte i 1865 en fjellbygd der en mann hadde bygd seg hus med kokeovn (jernovn med skorstein) i stedet for røykovn, noe ingen andre i bygda hadde gjort før. Mannen forklarte fordelen med kokeovn: Ingen røyk som skitnet til f.eks bøkene i bokhylla, stuen kunne når som helst varmes opp, han kunne koke når som helst (og spare brensel), han unngikk fukt fra ljoren som fikk gulvet til å råtne, unngikk gjennomtrekk i rommet under fyring, og det var mulig å legge en overetasje eller «lem» over stuen. Men ulemper ble også nevnt: Matdamp gjorde stuen fuktigere med fare for [[råte]], luften ble mer innestengt (uten ventilasjon fra ljoren), kokeovnen ga ikke nok varme om vinteren, det var ikke lett å tørke fyringsved eller fuktige klær, og kokeovnen ga ingen mulighet til å tørke [[malt]]et slik som røykovnen.<ref name="Lerum" />  

Myndighetene var oppmerksomme på [[brannfare]]n ved ildsted uten pipe, og i [[1776]] ble det påbudt med pipe i nybygde hus. Påbudet ble opphevet i 1806, og utover på 1800-tallet ble det fortsatt muret nye røykovner i blant annet [[Sunnfjord]].<ref name=Vreim>{{Kilde bok|forfatter=Vreim, Halvor|år=1947|tittel=Norsk trearkitektur|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal}}</ref> 

Røykstuen har på grunn av røyken bare en etasje, uten [[loft]] eller himling. Den skogfinske røykstua har ei himling eller et brekt innertak som hviler over to svære bærestokker. Disse årene går på de fleste røykstuene ut igjennom gavlveggen og er ofte det eneste som særmerker en røykstue utvendig, om man da ser bort fra røykhatten på toppen av røykkanalen av tre som stikker opp over yttertaket og leder røyken ut fra røykstuerommet.<ref name=Nesholen/> Da pipe eller skorstein ble tatt i bruk, kunne rommene få himling, og bolighusene bygges i flere etasjer.<ref name=Vreim/><ref>[http://www.kulturminnefondet.no/content/1146222420/Roykstove-Strandastove-pa-Overvoll Bilde av røykestue på Stranda hos Kulturminnefondet] {{Wayback|url=http://www.kulturminnefondet.no/content/1146222420/Roykstove-Strandastove-pa-Overvoll |date=20160304133547 }}, lest på nett 3. april 2013.</ref> Røykstue-loftstue er en kombinasjon av to bygningstyper. Disse tilhører en [[Sunnmøre|sunnmørsk]] byggetradisjon.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sylthe, Christ Allan|år=2005|artikkel=Påbyggskikk i Romsdal|tittel=Kulturminnevern gjennom 30 år|utgiver=[[Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling]]|side=42–49|isbn=82-90052-71-5}}</ref> Vanligvis var røykstuen eldst, med [[loftstue]]n som et senere påbygg. På [[Sunnmøre]] ble den lave langstrakte byggestilen beholdt også etter at husene fikk skorstein, mens på Nordmøre og dels i [[Romsdal]] ble [[våningshus]]ene oppført som toetasjers «lån» i trøndersk stil.<ref name=Munksgaard/>

[[Erik Pontoppidan]] skjelnet i 1753 mellom «klarstue» med [[peis]] og vinduer, og røykstue med åpent ildsted og ljore i taket. Han skrev at ljoren sørget for både å slippe røyk ut og lys inn.<ref>[http://www.maihaugen.no/no/handverksnett/Arringdateringer/En-byggeskikk-i-endring/ Maihaugen: Byggeskikk i endring]{{Død lenke|dato=juli 2021 |bot=InternetArchiveBot }} lest 3. april 2013.</ref>