Redigerer Røye (avsnitt)

== Utbredelse, habitat og atferd ==
Røye, som er den nordligste av alle ferskvannsfiskeartene, har en [[sirkumpolar]] utbredelse nord på den nordlige halvkule. Den finnes i [[Alaska]], [[Canada]], nordlige [[Russland]], [[Fennoskandia]], og på [[Grønland]], [[Island]], [[Svalbard]] og mange av de andre øyene i [[Nordishavet]]. Den er registrert i alle norske fylker.

Røya er en utpreget arktisk fisk som trives best ved lave vanntemperaturer. Derfor finner man de beste forholdene for røya i kalde vassdrag, dype innsjøer og fjellvann. I [[Sør-Norge]] er røya mange steder overtallig og småfallen, men det finnes gode røyebestander noen fjellvann og i grensestrøkene fra [[Femundsmarka]] og nordover.

Mange røyer lever hele livet i [[ferskvann]]. Den foretrekker kaldt, [[oksygen]]rikt og klart vann. Sjørøya er anadrom og vandrer ut i havet for å beite noen få uker hvert år. Så trekker opp i ferskvann igjen, der den overvintrer. Sjørøye er utbredt fra [[Innerfolda]] i [[Nord-Trøndelag]] og nordover, der ferskvannsrøye og sjørøye kan leve side om side i samme vassdrag/innsjø.

Røya gyter nesten alltid i innsjøer og kun i ferskvann. Noen gyter imidlertid også i stiller i elvene. Den graver gytegroper slik som ørret og laks, helst på grus og steinbunn. Røya gyter på dyp fra ca. 0,5&nbsp;m til 10–15&nbsp;m, men gyting på langt større dyp (ned mot 100&nbsp;m) er også kjent. Sjørøye blir gytemoden etter å ha vært i sjøen 2–3 ganger, og da er den gjerne 5–7 år gammel. Sjørøye som enda ikke er gytemoden kalles ''gjeldfisk''. Den kan vandre opp i hvilket som helst vassdrag for å overvintre. Gytemoden sjørøye søker derimot alltid til det vassdraget hvor den selv ble klekket.