Redigerer Røntgenstråling (avsnitt)

==Absorpsjon==

Allerede da Røntgen oppdaget sin stråling var det klart at et tynt lag med papp ikke stoppet dem. Men det viste at den kan trenge gjennom stoff som er ugjennomtrengelige for synlig lys, selv om intensiteten generelt vil bli redusert. Det skjer ved at strålingen vekselvirker med atomene i materialet og omtales som [[Elektromagnetisk absorpsjon|absorpsjon]]. 

Kvantitativt beskrives denne reduksjonen av intensiteten ved [[Beer-Lamberts lov]]. Den har formen

: <math> I(x) = I_0 e^{-\mu x} </math>

hvor ''x'' er den tilbakelagte veilengden og ''&mu;'' er [[absorpsjonskoeffisient]]en. Den er gitt ved produktet av materialets tetthet og [[spredningstverrsnitt]]et for røntgenstråling på de atomer materialet inneholder. Da den har samme dimensjon som en invers [[lengde]], blir ofte 1/''&mu;'' omtalt som en «absorpsjonslengde». 

Et foton i röntgenstrålingen kan vekselvirke med et elektron i atomet ved [[Compton-spredning]]. Det forandrer da retning og taper energi samtidig som elektronet blir slått ut når det har en [[bindingsenergi]] som er mindre enn energien til fotonet. Men enda større betydning har prosesser hvor fotonet fullstendig forsvinner i kollisjonen som frigjør elektronet. Dette er ren absorpsjon og tilsvarer den [[fotoelektrisk effekt|fotoelektriske effekten]] i metaller. Da elektronene i de ytterste [[elektronskall]]ene har lavest bindingsenergi, vil de først bli slått løs ved denne absorpsjonen.<ref name = Eisberg> R.M. Eisberg, ''Fundamentals of Modern Physics'', John Wiley & Sons, New York (1965). </ref>

Ved økende energi på røntgenstrålen vil spredningstverrsnittet for slike kollisjoner avta, men gjennomgå små «hopp» hver gang et nytt skall åpner seg opp. Det mest markante er «K-kanten» når energien blir såpass stor at elektroner fra K-skallet slås ut. Utenom disse lokale variasjonene varierer absorpsjonstverrsnittet tilnærmet som ''Z''<sup>&thinsp;3</sup>/''E''<sup>&thinsp;3</sup> hvor ''Z'' er [[atomnummer]]et til materialet i anoden, og ''E'' er energien til fotonene. Atomer med høyt atomnummer vil dermed absorbere mer enn de med lave atomnummer. For eksempel absorberer [[kalsium]] vesentlig bedre enn [[karbon]]. I et [[røntgenbilde]] av en hånd opptrer ben lysere enn vevet omkring.<ref>R. Fosbinder and D. Orth, [https://books.google.no/books?id=jRVg5ilM1UEC&printsec=frontcover&hl=no&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false ''Essentials of Radiologic Science''], Wolters Kluwer Health, Baltimore (2012). ISBN 978-0-7817-7554-0.</ref> Av samme grunn benyttes vanligvis [[bly]] med ''Z'' = 82 for å avskjerme enda mer energetisk [[gammastråling]].

Det er dette som gjør røntgenstråling så viktig i medisinsk diagnostikk og [[radiografi]]. Mange opplever dette ved vanlig tannbehandling, og den danner grunnlaget for moderne [[CT]]-undersøkelser  og [[mammografi]].