Redigerer Røldal stavkirke (avsnitt)

== Form og konstruksjon ==
Skipet er 6,5 meter bredt og 7,8 meter langt, og koret er 4,5 meter bredt og langt. Takvinkelen for kor og skip er 52⁰.<ref name="Falster" /><ref name="Storsletten2002" />  Vegger og himling er [[Rosemaling|rosemalt]].<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011800036|tittel=Levende fortid|forfatter=Valebrokk, Eva|forlag=Boksenteret|isbn=8276830102|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1993}}</ref> En kraftig takrytter med pyramidetak i vest gir kirken en tydelig profil. Utvendig har den brunmalt liggende vestlandspanel, [[skifer]]tak og smårutete vinduer.<ref name="AnkerLeif" /> Skipets, takets og korets konstruksjon er for en stor del bevart fra middelalderen.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021120748595|tittel=Stavkirkene våre|forfatter=Dæhlin, Erik|forlag=Fabritius|isbn=8207015055|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1972}}</ref><ref name="Storsletten1993" /> Taket i skip og kor er understøttet av [[Takstol|takstoler]] av middelaldersk type.<ref name=":1" /> 

Utvendig fremstår den som enkel og ikke opplagt som en stavkirke. Den enkle formen er av samme type som [[Rødven stavkirke]] (Møre-typen). Den har ikke drageportaler eller avansert treskurd. Stavkirkenes karakteristiske konstruksjon er innvendig godt synlig med staver, sviller, legjer og stående veggplanker. Det er hjørnestaver, to mellomstaver i hver langvegg og en mellomstav i korets vegger. Hjørnestavene har rundt tverrsnitt, mens mellomstavene er teljet flate på innsiden og mangler base. Finnesloftet har lignende skille mellom hjørnestaver og mellomstaver. Veggsvillene er felt inn i hjørnestavene og sikret med treplugger. Den moderne svalgangen og små gavler ved inngangene er trekk kjent fra andre stavkirker. Før restaureringen i 1917 var stavkonstruksjonen skjult bak utvendig bordkledning.<ref name=":2" /><ref name=":5" /><ref name="AnkerLeif" /><ref name=":0" /><ref name="Jensenius1999" /> 

Skipets østvegg er værslitt på utsiden og har rester av tjære noe som tyder på den en tid ikke har vært beskyttet.<ref name="Jensenius1999" />

=== Undersøkelser og dokumentasjon ===
Kirken er beskrevet av [[Lorentz Dietrichson]] i 1892, av [[Nicolay Nicolaysen|Nicolai Nicolaysen]] i 1862 og oppmålt av arkitektene [[Johan Meyer]] og Fredrik Pettersen i 1899. Det var på slutten av 1800-tallet aktuelt å rive kirken og bygge ny. Meyer og Pettersen gjorde (på initiativ fra Fortidsminneforeningen) undersøkelser og oppmåling etter at mye av bordkledningen ble fjernet: Byggets eldre form kom da til syne og de ble overrasket over at stavverket var i god stnd. [[Jens Zetlitz Monrad Kielland|Jens Z. Kielland]] påpekte overfor [[Herman Major Schirmer]] likheter i konstruksjonen med det samtidige [[Finnesloftet]] på Voss og fremholdt at kirken har en "overmaade" interessant konstruksjon. Kielland antydet at det kunne være en misforstått stavkonstruksjon eller en rester av eldre byggeskikk. [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]], [[Håkon Christie]] og Jørgen H. Jensensius har undersøkt bygget. [[Peter Anker (kunsthistoriker)|Peter Anker]] omtalte i 1997 Røldal stavkirke som mer primitiv enn andre.<ref name="Falster" /><ref name="Storsletten2002" />

=== Avvik fra stavkirkeformen ===
Røldal stavkirke er på noen viktige punkter anderledes enn de andre stavkirkene. Det har blitt diskutert om dette strengt tatt er en stavkirke eller om den faktisk er en av de eldre bygningstype, [[stolpekirke]].<ref>[http://www.stavkirke.org/artikler/artikkel-roeldal.html Jensenius, Jørgen H.; ''Viking'', vol. LXI, 1998: s.131-145]  {{Wayback|url=http://www.stavkirke.org/artikler/artikkel-roeldal.html|date=20070311103810}}
</ref>

Kirken ble i 1899 oppmålt av arkitektene [[Johan Meyer]] og Fredrik Pettersen som påpekte den særegne konstruksjonen som skiller seg fra andre stavkirker.<ref name="Falster" /> Til forskjell fra andre stavkirker har ikke Røldal stavkirke en høy [[tørrmur]] som fundament for veggsvillene, disse ligger på steiner i flukt med bakken. Etterhvert som terrenget på kirkegården ble hevet har råtnende gress og fuktig jord kommet i kontakt med svillene som har råtnet (svillene ble skiftet blant annet i 1663 og 1672). Konstruksjonen er uten grunnstokker. <ref name=":2" /><ref name=":5" /><ref name="AnkerLeif" /><ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062105002|tittel=Norges kunsthistorie. Bind 1|forlag=Gyldendal|isbn=8205122652|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1981}}</ref><ref name="Jensenius1999" /> 

Undersøkelser har vist at stolpene hviler direkte på et steinfundament med [[Sville|svillen]] inntappet mellom stolpene. Det vanlige blant stavkirkene er at stolpene hviler på en grunnstokk av tre som ligger på steinfundamentet. Jørgen H. Jensenius har fremmet hypotesen om at stolpene (hjørnestavene) opprinnelig har vært jordgravde og om bygget opprinnelig kan ha vært planlagt eller brukt til noe annet enn kirke.<ref name="AnkerLeif" /> Skriftlige kilder fra rundt 1900 (blant annet Kiellands undersøkelser) kan tyde på at hjørnestolpene tidligere sto direkte på eller i jorden, og at de har vært kappet og satt på steiner i forbindelse med utbedringene. Ifølge Jensenius kan de jordgravde stolpene ha vært del av den bærende konstruksjonen i flere hundre år; dette kan bety at [[Stolpekirke|stolpekirkene]] ikke nødvendigvis var en forløper for stavkirkene, men til dels eksisterte samtidig. Teorien er at stavkirkene erstattet stolpekirkene fordi de jordgravde stolpene hadde kort levetid. Betegnelsen ''stavkirke'' har bare vært brukt om bygg der hjørnestavene hviler på fundament over bakken.<ref name="Falster">Falster, A. A. (2017). ''[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/58426/Falster-masteroppgave-v-ren-2017.pdf Fortidens syn på Røldal stavkirke: Om kirkens bevaringshistorie og fremveksten av kulturminnevernet]'' (masteroppgave). Universitetet i Oslo.</ref><ref name="Jensenius1999">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008100800047|tittel=Røldal - stavkirke eller....? (NIKU 1994-1999, temahefte 31)|etternavn=Jensenius|fornavn=Jørgen|forlag=Norsk institutt for kulturminneforskning|isbn=8242610568|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1999}}</ref>

Over skip og kor er det [[sperretak]] fra middelalderen og dette sperretaket kan ha vært åpent mot kirkerommet. Det var beter på tvers mellom langveggene. Gulvet besto opprinnelige av steinheller på leirfylling.<ref name="AnkerLeif" /> Tregulv er det vanlige i andre stavkirker. Hellene ble fjernet i 1844.<ref name="Falster" /> Det har vært tilført omtrent 50 cm [[leire]] med stein som avretting av tomten før bygget ble reist.<ref name="Jensenius1999" />