Redigerer Quinqueremen fra Venezia (avsnitt)

== Årearrangementet ==
En ''quinquerem'' på [[latin]] betyr «femmer», som mente «fem årer» eller «fem roere», men det har vært omdiskutert fram til nyere tid. Det har blitt kjent at den romerske quinqueremen fra [[antikken]], sannsynlige var en [[birem]] med to nivåer roere i 3-2, eller en [[trirem]] med tre nivåer roere i 2-2-1 per vertikal seksjon. Vettor Fausto var dypt fascinerte av antikkens krigsskiper og ønsket å etterligne den legendariske quinqueremen, men galeibyggingen i [[middelhavsområdet]] helt siden slutten på 1200-tallet først og fremst var om byggingen av ''[[monorem]]er'', som betyr et krigsskip med ét nivå av roere.

Fausto var en mann av sin tid, den såkalte [[renessansen]] med sterk interesse for antikkens filosofi, kunst og kultur som ble gjenopplivet på nytt for å videreføre det gamle arvet fra tiden før den mørke [[middelalderen]]. Det var dermed et naturlig innfall for den anerkjente skipsbyggeren å prøve seg på å gjenopplive det romerske krigsskipet fra [[Punerkrigene|de puniske krigene]]s ære. Med åresystemet ''[[alla sensile]]'' trodde man at de hadde videreført arvet med «biremer», «triremer» og «quadriremer» med to, tre og fire årer fra den samme gruppen på ét nivå. Dette arrangementet var enkelt; på en skråstilt benke fra utriggeren kjent som en ''apostis'' satt hver roer med sin egen åre som var festet på en tollepinne på bjelken i utriggeren.

Det skulle dermed være lett å tilføye to ekstra roere til den faste gruppe per benke, men det var sterke argumenter mot en slik utvidelse av alla sensile-systemet. Etter Fausto hadde lagt fram sitt forslaget om å bygge en quinquerem, var det fremdeles gjeldende oppfattelse om at de beste galeier skulle også være de raskeste, som den lettbygde galeitypen ''galea sottil''. Den store handelsgaleien ''galea grossa'' som var tatt inn i krigstjeneste, var altfor sløv og lite manøvrerbare i sammenligning med den alminnelige galeien. Fausto ønsket å oppnå de samme presentasjoner med en større ''galea sottil'' med flere roere.

Det ble satt inn to hundre roere på skipet som dermed fikk tjue grupper med fem årer hver, for tilsammen to hundre årer. I sammenligning hadde den vanlige krigsgaleien opptil 25 grupper med tre årer hver, for tilsammen 150 årer. En setning om at quinqueremen skulle ha to ganger flere årer enn en vanlig galei, hadde ledet Giovanni Casoni i hans bok ''«Dei Navigli Poliremi»'' fra 1838 til å tro at det kan være tre hundre årer og dermed tre hundre roere i tretti grupper.