Redigerer Qin Shi Huangdis mausoleum (avsnitt)

== Det underjordiske palasset ==
[[Fil:QinShiHuangdisMausoleum Tvärsnitt.jpg|miniatyr|Tversnitt over en tenkelig utførelse av det underjordiske kammeret til Qin Shi Huangdis mausoleum.<ref name="tb"/><ref name="bok"/>]]
Det som er historisk dokumentert om gravens innhold og det underjordiske palasset er det som er beskrevet av Sima Qian<ref name="mdbg"/> i historiekrøniken [[Shiji]]<ref name="mdbg"/> mellom år 109 og 91&nbsp;f.Kr., dvs ca 100&nbsp;år etter keiserens død.

Sima Qian beskriver at den første keiseren ble begravd i september og at graven påbegynte da han kom til makt. Om lag 700&nbsp;000 mann arbeidet med graven. Den ytre kistean er bygd av kopper, og i graven er det et palass, en modell av regjeringsstrukturen og masser med skatter. Håndverkere ble beordret å tilrigge [[armbrøst]]er som kommer til å avfyre piler mot inntrengere. Elver og hav er oppførte av [[kvikksølv]] med en mekanisme som holder kvikksølvet rennende. I taket er himmelen avbildet og på gulvet er jorden avbildet. Belysningen drives av hvalolje for å kunne brenna veldig lenge.<ref name="sq"/> Sima Qian skriver også at keiseren ble plassert i det underjordiske palasset etter sin død. Deretter ble den midterste og den ytre porte stengt. Alle som hadde arbeidet med graven ble innstengt og ingen flyktet.<ref name="rmw"/><ref name="chinaorg2"/> Disse tekstrader indikerer at det kan ha vært tre porter (indre, midtre og ytre) inn til gravkammeret. Hvor meget skatter som finnes i gravkammeret er det ingen som vet, men historikeren [[Liu Xiang (forfatter)|Liu Xiang]] skriver at ingen har noen sinne blitt begravet like påkostet som Qin Shi Huangdi<ref name="chinaorg2"/>, og alle de skatter som er blitt funnet utenfor gravpyramiden indikerer at det er en mildt sagt påkostet grav.

Målinger av gravitasjonsavvik og resistivitet av gravens innenmål viser at det i jordpyramiden opprinnelig er gravd ut en ca 30&nbsp;meter dyp rektangulær sjakt med skrånende vegger. I øst-vestlig rettning var utgravningen 170&nbsp;meter og 145&nbsp;meter i nord-sørlig retning. På bunnen av utgravningen løper en 4&nbsp;meter høy teglmur langs ytterkantene med målene 150 ganger 125&nbsp;meter.<ref name="ng"/> Ovenpå muren er en 30 til 40&nbsp;meter høy struktur av tettpakket jord som bitvis når over opprinnelig bakkenivå. Strukturen er i form av fire trappelignende vegger der hver vegg har plattformssteg.

Veggene er brutte på østre og vestre side for å gi plass for ganger ned til det underjordiske palass. Ved veggenes høyeste punkt er de ca 15&nbsp;meter tykke. Det underjordiske palasset, det vil si gravkammeret, er 80&nbsp;meter langt i øst-vestlig retning, og 50&nbsp;meter i nord-sørlig retning med en høyde på 15&nbsp;meter. Sima Qian nevner i sin tekst at man passerte grunnvann (穿三泉) da man gravde det underjordiske palasset, men gravens søndre del omsluttes av et dreneringssystem, og målingrr tyder på at graven aldri er blitt oversvømmet av vann.<ref name="bok"/><ref name="chinaorg"/>

Jorden i gravpyramiden har ekstremt forhøyde funnverdier av kvikksølv. Middelgehalten av kvikksilver i jordprøver fra gravpyramiden er ca 8&nbsp;ggr høyere enn normalt, og i de mest høykonsentrerte områdene er gehalten ca 50&nbsp;ggr høyere enn normalt. Det er verdt å merke seg at fordelingen av de områder som har ekstreme konsentrasjoner av kvikksølv kan representere et kartbilde av var det fantes vann hrt, noe som er et indisium på at Sima Qians historie kan stemme. Man har funnet kvikksølv også i andre kinesiske graver, men aldri i gehalter som nærmer seg Qin Shi Huangdis grav.<ref name="bok"/>

Det finnes ingen beviser eller noe som tyder på at graven skulle ha blitt utplyndret etter at den ble forseglet, så gravkammeret antas å være uforstyrret.<ref name="chinaorg2"/>