Redigerer Pupienus (avsnitt)

=== Regjeringstid ===
Da [[Gordian I]] og hans sønn ble proklamert keisere i [[Africa (romersk provins)|Africa]] utnevnte senatet en komité på tjue menn, inkludert den eldre senatoren Pupienus, for samordne operasjoner mot [[Maximinus Thrax]] inntil Gordian og hans sønn kunne komme.<ref>Potter, David Stone (2004): ''The Roman Empire at Bay'', s. 169</ref> Da nyheten om Gordians nederlag og død nådde Roma kom senatet sammen i et lukket møte i tempelet til Jupiter Capitolinus og stemte for to medlemmer av komiteen som med-keisere. Det ble Pupienus og [[Balbinus]].<ref name="McMahon" /> I motsetningen til situasjonen i [[161]] med [[Marcus Aurelius]] og [[Lucius Verus]], ble begge keisere valgt som [[Pontifex maximus|''pontifices maximi'']], yppersteprester med offisielle kulter.

I henhold til [[Edward Gibbon]], som støttet seg på fortellingene til [[Herodianus]] og ''[[Historia Augusta]]'', var valgene av dem begge sensitive:

{{Sitat|... sinnet til Maximus [Pupienus] var formet i en grovere form [enn den til Balbinus]. Med sitt mot og evner hadde han løftet seg selv opp fra den enkleste opprinnelse til de fremste posisjoner i staten og hæren. Hans seirer over sarmaterne og germanerne, nøysomheten i hans liv, og den stive upartiskheten i hans rettsvesen da han var prefekt for byen, ledet aktelsen til et folk hvis hengivenhet var engasjert til fordel for den mer godlynte Balbinus. De to kollegaene hadde begge vært konsuler... og, ettersom den ene var seksti og den andre syttifire år, hadde de begge oppnådd alderens fulle modenhet og erfaring.<ref>Gibbon, Edward: ''The History of the Decline and Fall of the Roman Empire'', bind I, s. 225</ref>}}

Imidlertid manipulerte fraksjonene innenfor senatet, som hadde håpet å profittere fra tiltredelsen av Gordian, folket og [[pretorianergarden]] for å agitere for opphøyelsen av [[Gordian III]] som deres keiserlige kollega.<ref>Drinkwater, John (2005): «Maximinus to Diocletian and the Crisis» i: ''The Cambridge Ancient History: The Crisis of Empire, A.D. 193-337'', red. Alan K. Bowman, Peter Garnsey, Averil Cameron, s. 33</ref> Pupienus overlot den sivile administrasjonen av Roma i ansvaret til Balbinus, forlot han Roma en gang i slutten av april og marsjerte til [[Ravenna]] hvor han ledet kampanjen mot Maximinus, rekrutterte germanske hjelpetropper som hadde tjenestegjort under ham mens han var i [[Germania]]. Men da [[Maximinus Thrax]] ble myrdet av sine egne soldater rett utenfor [[Aquileia]], sendte han både Maximinus' tropper og sine egne tilbake til deres provinser (sammen med betydelige gaver) og vendte tilbake til Roma med sin nyervervede germanske livvakt.<ref name="McMahon" />

Balbinus hadde i mellom ikke greid å opprettholde orden i hovedstaden. Kildene antyder at Balbinus mistenkte at Pupienus med sin germanske livvakt ville fortrenge ham, og de bodde snart i ulike deler av keiserpalasset.<ref>Potter, David Stone (2004): ''The Roman Empire at Bay,'' s. 171</ref><ref name="Canduci">Canduci, Alexander (2010): ''Triumph and Tragedy'', s. 64-65</ref> Det betydde at de var utsatt for fare fra misfornøyde elementer i pretorianergarden som mislikte å tjenestegjøre under senatsutnevnte keisere. Balbinus skal ha trodd at den germanske livvakten var en del av en konspirasjon for å myrde ham og anklaget Pupienus for dette. I en heftig diskusjon mellom dem, brøt pretorianergarden inn i rommet. Begge keiserne ble grepet og dratt med seg til gardens barakker hvor de ble [[tortur]]ert og stukket i hjel.<ref name="Canduci" />