Redigerer Puddefjorden (avsnitt)

=== Navnet ===
Navnet Puddefjorden er første gang nevnt i ''[[Bergens rimkrønike]]'' i 1560, der det fortelles om [[Sigurd Slembe]] at han ble tatt med «''mit paa Pudefiordt''» - «midt ut på Puddefjorden». [[Edvard Edvardsen]] bruker stavemåten «Pudefiord(en)», og forklarer at den strekker seg bak «Syndenæs» ([[Sydnes]]) inn den store strømmen og Store Lungegårdsvann, og inn mot «[[Marken (Bergen)|Marken]] oc [[Stadsporten|Porten]]». Mens [[Ludvig Holberg]] skrev «Puddefjord», skrev [[Lyder Sagen]] «Pudefjord», og tolket det som en forvanskning av ''Budafjordr'', «Bodefjord», med henvisning til [[sjøbod]]er og [[pakkhus]] langs breddene. [[Nicolay Nicolaysen ]] opplyste at navnet viste til den smale fjorden «mellom [[Laksevåg]] og Nordnes inn mot [[Solheimsviken]]». Et annet forslag var at navnet kunne skrive seg fra [[plattysk]] ''Bodden'' eller ''Bode'' om de lukkede hopene som dannet seg langs [[Pommern|den nordtyske kysten]] når en vik eller bukt lukket seg til mot havet.<ref>[[Mattias Tveitane]]: «De eldste gardsnavn i Bergensområdet», ''Bergens historieforenings skrifter'' nr 77/78, [[1979]] (s. 109)</ref> 

En tysk opprinnelse til navnet er likevel avvist, ettersom [[hanseat]]ene ikke etablerte seg langs strendene her. Stavemåten «Pudefjorden» kan tyde på at første ledd kom av [[norrønt]] ''bodi'' («[[skjær]]»), og at fjorden opprinnelig ble kalt «Bodafjord» etter skjærene [[Marineholmen]] (Koholmen) og Dokkeskjæret. Imidlertid er et eldre navn på fjorden «Skinnhosen», av norrønt ''hosa'' («åpent fjordstykke»).<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425115 «Puddefjorden», ''Bergen byleksikon]</ref> Det finnes første gang i skriftlige kilder der Edvardsen beskriver [[Christian V]]s besøk i Bergen, da unge bergensskippere iført hvite ullskjorter rodde kongen over Vågen forbi Nordnes «''oc Skind-Haasen oc Huarfuen'' (Kvarven) ''to Miiler af Byen''». Om 3. desember [[1678]] skrev han at frosten den gang var så ille at Vågen var tilfrosset, i likhet med «''Skindhaassen oc Pudefiorden rundenomkring Grafdall''». Nicolaysen var uenig i Edvardsens beskrivelse og skrev at bare vannet midt mellom Kvarven og Nordnes, og utenfor Gravdal og Damsgård, «kalles Skinnhaasen». [[Claus Fasting]] skrev i 1722 at mellom [[Askøy]] og byen lå Byfjorden, og at denne vanligvis «''kalles Skinnhaasen; dens lengde fra Kvarvnesset til Nordnes er omtrent en halv mil''». Men alle nevner de farlige kastevindene; Edvardsen og Fasting ved nord- og nordvestvind, Nicolaysen derimot ved sør- eller sørvestvind. Lyder Sagen skrev ''Skinhaasen'' og tolket «skin» som «blåst». Fjordstykket utenfor [[Gravdal (Bergen)|Gravdal]] var også kjent som ''Skidnhoså''.<ref>Mattias Tveitane: «De eldste gardsnavn i Bergensområdet» (s. 112)</ref> Stavemåten ''Skinrosa'' (''rosa'' eller «vindrosse» viser til kraftig kastevind<ref>[https://naob.no/ordbok/vindrosse «vindrosse», ''NAOB]</ref>) er også kjent. [[Mattias Tveitane]] mente derimot at første leddet i Skinhosa viste til Skinafjell mellom [[Lyderhorn]] og Ørnafjell, «det skjenende fjellet», «Skeivfjellet», som da skulle vise til vindkastene som skjente bortover havflaten.<ref>Mattias Tveitane: «De eldste gardsnavn i Bergensområdet» (s. 113-14)</ref> 
[[Fil:Bergenskart_1902.jpg|right|thumb|300px|Bergen kommunes havneplan fra 1903. De rødlige områdene viser hvilke deler av Puddefjorden som allerede var utbygd eller foreslått utbygd.]]