Redigerer Ptolemaios II Filadelfos (avsnitt)

== Hoffet i Alexandria ==
[[Fil:GD-EG-BibAlex018.JPG|thumb|left|upright|Statue av Ptolemaios II utenfor det nye biblioteket i Alexandria.]]
Den materielle og litterære prakten ved hoffet i Alexandria nådde sitt høydepunkt under Ptolemaios II Filadelfos' styre. Ptolemaios' storstilte, utsvevende, intellektuelle og overfladisk hoff har i sitt vesen blitt sammenlignet med hoffet i [[Slottet i Versailles|Versailles]] til [[Ludvig XIV av Frankrike]]. Ptolemaios hadde eksotiske dyr fra land langt unna sendt til Alexandria, og han satte opp en prosesjon til ære for den greske guden [[Dionysos]] ledet av 24 vogner trukket av elefanter og en prosesjon av [[løve]]r, [[leopard]]er, [[panter]]e, [[kamel]]er, [[antilope]]r, villesler, [[struts]]er, en [[Bjørnefamilien|bjørn]], en [[sjiraff]] og også et [[neshorn]]. I henhold til historikerne var de fleste villdyrene i par, så mange som åtte strutsepar, og selv de enkelte vognene ble sannsynligvis trukket av en enkeltelefant, fraktet andre en 2,1 meter forgylt statue som kan ha blitt trukket av fire elefanter.<ref>Scullard, H. H. (1974): ''The Elephant in the Greek and Roman World'', Thames and Hudson. s. 125. Sitat: «At the head of an imposing array of animals (including...)»</ref>

Selv om Ptolemaios II var en entusiastisk dyrker av sine forfedres [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] kultur og arv, tilpasset han seg også til den innfødte egyptiske religiøse konsepter, noe som bidro til å forsterke hans posisjon som hersker.

[[Kallimakhos]], biblioteksvokteren, [[Theokrit fra Syrakus|Theokrit]],<ref>Theocritus: ''Encomium of Ptolemy Philadelphus''</ref> og en rekke andre mindre poeter, æret og smigret [[ptolemeerdynastiet]]. Ptolemaios II selv var ivrig etter å øke biblioteket og støttet også [[vitenskap]]elig forskning og undersøkelser. I hans tid forflyttet sentrum for [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk kultur]] seg fra [[Athen]] i [[Antikkens Hellas|Hellas]] og til Alexandria.

[[Fil:Ptoleme 2 by Jean-Baptiste de Champaigne.jpg|thumb|Ptolemaios II samtaler med noen av de 72 [[Jødedom|jødiske]] lærde, maleri av Jean Baptiste de Champaigne, 1672.]]
Tradisjonen bevart i den [[pseudepigrafi]]ske ''[[Aristeasbrevet]]'' som knyttet oversettelsen av ''[[Septuaginta]]'' (den gresk oversettelsen av [[Den hebraiske Bibelen]]), har forbundet Ptolemaios II som dette arbeidets beskytter, men det er antagelig overdrevet. Imidlertid har Walter Kaiser uttalt at «Det kan være liten tvil om at Lovene ble oversatt på Filadelfos' tid ettersom greske sitater fra ''[[Første Mosebok|Første]]'' og ''[[Andre Mosebok]]'' opptrer i gresk litteratur før 200 f.Kr. Språket i ''Septuaginta'' er mor som egyptisk gresk enn det er som jerusalemittisk gresk, i henhold til en del.»<ref>Kaiser, Walter C. (1998): [http://books.google.no/books/about/History_of_Israel.html?id=acq2F4oW3DYC&redir_esc=y ''A History of Israel: From the Bronze Age Through the Jewish Wars''], Broadman & Holman Publishers, s. 467</ref> Se også [[hellenistisk jødedom]].