Redigerer Psykiatri (avsnitt)

== Psykiatrien i Norge ==
Behandlingen foregår enten ved [[psykiatrisk sykehus]], på Distriktpsykiatriske senter ([[DPS]]), i kommunehelsetjensten eller privat. Tendensen de siste årene har vært å unngå institusjon i størst mulig grad. Integrering i samfunnet har vært hovedmålsetningen. [[Samhandlingsreformen]] vektlegger stadig større ansvar på kommunene, og tilsvarende mindre på sykehus og spesialisthelsetjenestene.

Organiseringen og rammer for utøvelsen av psykiatrifaget i norsk helsevesen er regulert i ''lov om kommunehelsetjenesten'', ''lov om spesialhelsetjeneste'', ''lov om pasientrettigheter'' og ''lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern'', datert 2. juli 1999. Denne avløste den tidligere lov om psykisk helsevern.

Leger, og i Norge også psykologer, er de eneste som har formell kompetanse til å utrede, diagnostisere og behandle psykiske lidelser hos mennesker. Psykisk helsevernloven av 1999 gir psykiatere og spesialister i klinisk psykologi spesielle rettigheter (og plikter) innen utøvelsen av psykiatri. I Norge er «psykisk helsevern» den offisielle betegnelsen på de psykiatriske helsetjenestene. Både psykiatere (legespesialister) og psykologspesialister kan være faglig ansvarlige for vedtak i norsk psykisk helsevern, etter psykisk helsevernloven.  

=== Psykiater ===
En [[psykiater]] er en lege som i tillegg til minst seks års grunnutdanning ved et medisinsk fakultet på et universitet og halvannet års praksis (turnustjeneste) har videreutdannet seg i minst fem år. Alle leger har dessuten studert psykiatri som en del av grunnutdanningen. Videreutdanningen/spesialiseringen foregår ved at man arbeider som lege under veiledning fra ferdig legespesialist og følger et strukturert undervisningsopplegg. For å sikre bredde hos den ferdige spesialisten skal prakisen være fra alle hovedområder av psykiatrien, og det stilles spesifikke minstekrav til forskjellige typer av tjeneste. For å bli psykiater må legen dessuten ha tre års [[Psykoterapi | psykoterapierfaring]] under veiledning. Videreutdanningen for andre legespesialiteter skjer på tilsvarende måte (indremedisiner, nevrolog, kirurg, øyenlege etc).

=== Psykolog ===
En [[psykolog]] har, i sin 6-årige grunnutdanning ved et universitet, opplæring i både normalpsykologi, [[psykopatologi]] og i generell klinisk [[psykologi]]. Psykologer kan deretter videreutdanne seg i klinisk psykologi (bli psykologspesialist) ved i løpet av fem år å følge bestemte videreutdanningskurs, motta løpende veiledning fra psykologspesialist, skrive en vitenskapelig artikkel, og jobbe som psykolog innen forskjellige områder (voksenbehandling, barn/unge, rusbehandling etc.). Psykologer har ikke legeutdannelse og kan ikke utrede kroppslige lidelser eller skrive ut medisiner. Deres utdanning omfatter kognitiv psykologi, utviklingspsykologi, organisasjonspsykologi, biologisk psykologi, samt [[klinisk psykologi]]. Arbeidsoppgavene er f.eks utredningsarbeid/diagnostisering, og administrering av psykologiske intervensjoner til pasienter med psykiske lidelser.

====Psykiatrisk sykepleier og sykepleier ====
En [[psykiatrisk sykepleier]] er en [[sykepleier]] med spesialisering innen psykisk helsearbeid og psykiatri, enten med videreutdanning på 1,5 år eller med mastergrad over 2 år. Yrkestittelen krever [[autorisasjon]] gitt av [[Helsedirektoratet (2008–)|Helsedirektoratet]].{{tr}}  

Vanlige arbeidsoppgaver for en spesialsykepleier innen psykisk helse er 

* å forebygge lidelser
*administrere legemidler
* hjelpe til med å finne ut hva pasienten sliter med
* hjelpe pasienten til å mestre hverdagen sin, blant annet ved å ha samtaler med pasienten og familien
* organisere aktiviteter og treningsopplegg, enten individuelt eller i grupper hvor pasienten møter andre i liknende situasjon
* hjelpe pasienten med eventuelle andre psykiatriske eller somatiske sykdommer
* veilede og undervise kolleger, sykepleierstudenter, pasienter og familiene deres i psykisk helse
* hjelpe til når det oppstår større krisesituasjoner i kommunen, som for eksempel ved store ulykker der du bistår de skadde og familiene deres
*Ta imot akutt syke pasienter og skrive og utarbeide behandlingsplaner
*Skrive ulike vedtak (eksempelvis mekaniske tvangsmidler) 

=== Annet helsepersonell ===
Andre faggrupper som jobber i psykisk helsevern er [[sykepleier]]e, kliniske [[sosionom]]er, [[fysioterapeut]]er, [[ergoterapeut]]er, [[vernepleier]]e, [[musikkterapeut]]er, miljøterapeuter og [[Helsefagarbeider|helsefagarbeidere]].