Redigerer Psykedelisk musikk (avsnitt)

=== Bakgrunn ===
[[Fil:Leary-DEA.jpg|thumb|left|Timothy Leary arrestert av narkotikaspolitiet i 1972.]]
[[Fil:Further (original bus).jpg |thumb| «Further», den berømte bussen til [[Ken Kesey]] og Merry Pranksters.]]
Fra andre halvpart av 1950-tallet skrev forfattere tilhørende [[beat-generasjonen]], som [[William Burroughs]], [[Jack Kerouac]] og [[Allen Ginsberg]],<ref> Campbell, James ([1999] 2001): ''This is the Beat Generation'', New York, San Francisco, Paris, Berkeley, CA: University of California Press, ISBN 0-520-23033-7.</ref> om og tok selv narkotiske stoffer, inkludert [[Cannabis (rusmiddel)|cannabis]] og [[amfetamin]]. Det skapte oppmerksomhet og bidro i seg selv til å popularisere bruken av ulike narkotiske stoffer.<ref> Worth, Richard (2009): ''Illegal Drugs: Condone Or Incarcerate?'' Marshall Cavendish, ISBN 0-7614-4234-0, s. 30.</ref>

Tidlig på 1960-tallet ble bruken av LSD og andre [[hallusinogen]]er fremmet av nye profeter ved å hevde at de bidro til å utvide bevisstheten, slik som [[Timothy Leary]], [[Alan Watts]], [[Aldous Huxley]] og [[Arthur Koestler]].<ref> Applebaum, Anne (26. januar 2010): [http://www.huffingtonpost.com/2010/01/26/did-the-death-of-communis_n_435939.html «Did The Death Of Communism Take Koestler And Other Literary Figures With It?»], ''The Huffington Post''.</ref><ref> [https://web.archive.org/web/20100201234435/http://pages.cthome.net/tobelman/The_Out-Of-Sight_SMiLE_Site.html «Out-Of-Sight! SMiLE Timeline»]. Arkivert fra [http://pages.cthome.net/tobelman/The_Out-Of-Sight_SMiLE_Site.html originalen] den 1. februar 2010.</ref> I henhold til L.R. Veysey hadde disse en gjennomgripende innflytelse på den nye generasjonen av ungedommer.<ref> Veysey, L.R. (1978): ''The Communal Experience: Anarchist and Mystical Communities in Twentieth-Century America'', Chicago IL, University of Chicago Press, ISBN 0-226-85458-2, s. 437.</ref>

Psykedelisk livsstil hadde allerede utviklet seg i [[California]], særskilt i miljøene i [[San Francisco]], på midten av 1960-tallet Den første betydelige undergrunnsfabrikken for framstilling av LSD ble etablert av kjemikeren [[Owsley Stanley]] på denne tiden.<ref> DeRogatis, Jim (2003): ''Turn On Your Mind: Four Decades of Great Psychedelic Rock'', Milwaukie, Michigan: Hal Leonard, ISBN 0-634-05548-8, s. 8–9.</ref> Fra 1964 arrangerte en gruppe som kalte seg for The Merry Prankster et opplegg som ble kalt for «Acid Tests», syretester. De var en løse gruppe av skøyere som utviklet seg rundt romanforfatteren [[Ken Kesey]]. Disse oppleggene var en rekke hendelser som involverte å ta LSD (anskaffet av Stanley), fulgt av lysshow, projeksjon av film, sammen med uharmonisk, improvisert musikk som ble kalt for «psykedelisk symfoni».<ref> Gilliland, John (1969): [http://digital.library.unt.edu/ark:/67531/metadc19800/m1/ «Show 41 – The Acid Test: Psychedelics and a sub-culture emerge in San Francisco. [Part 1]: UNT Digital Library»] (audio). ''Pop Chronicles''. Digital.library.unt.edu.</ref><ref> Hicks, Michael (2000): ''Sixties Rock: Garage, Psychedelic, and Other Satisfactions Music in American Life'', s. 60.</ref> Merry Pranksters bidro til å gjøre bruk av LSD populært ved deres reiser over USA i en psykedelisk dekorerte hippiebuss. Reisen innebar å distribuere stoff og møte framstående medlemmer av bevegelsen, og gjennom utgivelser av deres aktiviteter, slik som med [[Tom Wolfe]]s ''The Electric Kool-Aid Acid Test'' (1968).<ref> Mann, John (2009): ''Turn on and Tune in: Psychedelics, Narcotics and Euphoriants'', Royal Society of Chemistry, ISBN 1-84755-909-3, s. 87.</ref>