Redigerer Provinsen Rhinland (avsnitt)

===Remilitariseringen av Rhinland===
{{utdypende|Remilitariseringen av Rhinland|Ettergivenhetspolitikken overfor Hitler}}
I det siste frie [[Valget i Tyskland 1933|valget i Tyskland]] den 5. mars 1933, vant [[Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei|nasjonalsosialistene]] 33 av 35 valgdistrikter. De to eneste distriktene hvor partiet ikke hadde flertall var i to av fire distrikter i Rhinprovinsen &ndash; Köln-Aachen og Koblenz-Trier. Disse distriktene ble vunnet av [[Deutsche Zentrumspartei|Det katolske sentrumspartiet]].
[[Fil:Reichstagswahl_1933.png|thumb|Valget i Tyskland 5. mars 1933: 33 av 35 distrikter ble vunnet av Nazipartiet. De to distriktene Köln-Aachen og Koblenz-Trier ble vunnet av [[Deutsche Zentrumspartei|Det katolske sentrumspartiet]].]]
Som en krenkelse av Versaillestraktaten, og i ånden til [[Locarnotraktaten]], ble [[remilitariseringen av Rhinland|Rhinland remilitarisert]] av [[Tysklands historie (1933–1945)|Nazi-Tyskland]] lørdag den 7. mars 1936. Okkupasjonen ble gjort med svært liten militær makt: Troppene ankom på traktorer og ingen bestrebelser ble gjort for å forhindre dem, selv om Frankrike hadde en overveldende militær styrke like i nærheten. Frankrike kunne ikke handle på grunn av politisk ustabilitet på denne tiden, og ettersom remilitariseringen fant sted i en helg, kunne ikke den britiske regjeringen diskutere nødvendige reaksjoner før den påfølgende mandag. Som et resultat av dette, ble begge lands regjeringer tvunget til å se på remilitariseringen som et ''[[fait accompli]]''.

Hitler tok en stor sjanse da han sendte soldatene til Rhinland. Han ba dem om å «vende tilbake og ikke gjøre motstand», dersom de ble stanset av den franske hæren. Frankrike prøvde likevel ikke å stanse dem, fordi landet akkurat avviklet [[det franske parlamentsvalget i 1936]] og presidenten ikke ønsket å starte en krig med Tyskland midt oppi dette.

Den britiske regjeringen reagerte ikke prinsipielt mot handlingen; [[Philip Kerr, 11. marki avLothian|Lord Lothian]] uttalte seg at ''«tyskerne tross alt bare har gått inn i deres egen bakgård»'',<ref>[[Shirer, William L.]] (1959). ''[[The Rise And Fall Of The Third Reich]]'' (Paperback ed.). New York: Simon & Schuster. p. 293.</ref> selv om han kritiserte måten det ble gjort på. [[Winston Churchill]] forsvarte likevel en militær aksjon gjennom samarbeid mellom briter og franskmenn. Remilitariseringen av Rhinland ble også forsvart av deler av den lokale befolkningen, på grunn av en gjenoppvåknet tysk nasjonalisme og en fastlåst bitterhet over den allierte okkupasjonen av Rhinland frem til 1930 og av [[Saarland]] frem til 1935.

En sidevirkning av de franske okkupasjonene av Rhindalen var avkommet av franske soldater og tyske kvinner. Disse barna ble ansett som en vedvarende fransk forgiftning av tysk kultur. De ble utstøtt av det bredere tyske samfunnet og ble kjent under det rasistiske skjellsordet «[[Rhinlandbastarder]]». Barn av fedre blant de franske kollonitropper i Afrika møtte en særlig avsky og ble mål for de nazistiske steriliseringsprogrammene i 1930-årene. En kjent skikkelse som ble født på denne tiden var den amerikanske poeten [[Charles Bukowski]]. Han ble født i [[Andernach]] i Rhinprovinsen i 1920 som sønn av en tysk mor og en far av polsk avstamning. Faren tjenestegjorde blant USAs hærstyrker, etter det tyske nederlaget under [[første verdenskrig]] i 1918.