Redigerer Proterozoikum (avsnitt)

=== Flercellet liv ===
Tidlige blågrønnbakterier (cyanobakterier) avga oksygen gjennom fotosyntese, og kjempet seg gjennom lag av [[kalkstøv]] som ble tykkere og dannet giftige «kalkhauger» kjent som [[stromatolitter]], som fortsatt finnes f.eks utenfor Vest-Australia. Det faktum at stromatolittene var giftige kan kanskje forklare hvorfor moderne [[eukaryoter]] (celleorganismer) ikke spredte seg nevneverdig før kaldt klima for 850-550 millioner år siden fortrengte stromatolittene og lot [[grønnalger]] og andre eukaryoter utvikle seg på grunn havbunn.<ref name="Ramberg">Ivar B Ramberg (red), ''Landet blir til – Norges geologi'', Norsk Geologisk Forening 2006, utg 2007, side 69.</ref> Etter at det økte oksygennivået tillot fremveksten av mer komplekse organismer, oppstod det arter som beitet på disse mattene eller gravde seg gjennom dem. Dette førte ifølge Bottjer til dannelsen av den type havbunn vi i dag er kjent med fra grunne forhold, og som består av sand, stein og revdannende organismer som koraller m.m.

Oksygennivået i atmosfæren fortsatte gradvis å stige. Med den økende oksygenkonsentrasjonen kunne det også danne seg et [[ozon]]lag som skjermet jorden for en del av solens [[UV-stråling]]. Begge deler (oksygen og lav UV-stråling) var forutsetninger for at det kunne oppstå mer avanserte [[liv]]sformer. Flercellet [[dyr]]eliv oppstod kanskje for så mye som 2 milliarder år siden, utfra funn av flercellet [[kull]] av ukjent opphav. De fleste forskere heller idag til [[koloniteorien (biologi)|koloniteorien]], som postulerer at enkeltceller kom sammen for å forsvare hverandre mot andre celler eller av en annen grunn, og at enkelte av cellene i kolonien gradvis begynte å spesialisere seg til enkelte oppgaver.<ref name="Ramberg" /> For om lag 1 milliard år siden oppstod de første kjente, virkelige flercellede dyr – ''[[parmiadyr]]ene'' – som er inntil 6&nbsp;cm lange markliknende dyr kjent fra funn i [[Russland]].

Mot slutten av proterozoikum, for mer enn 600 millioner år siden, ble en [[istid]] avløst av varmt klima og oversvømming med store, grunne havområder. Nå oppstod den såkalte [[ediacara-faunaen]] med blant annet de første [[bilaterale dyr|bilaterale]] (symmetriske) dyr, hvorav ''[[Dickinsonia]]'' er blant de eldste kjente med funn fra [[Kvitsjøen]]. Mange steder oppstod nå plutselig primitive [[skalldyr]] ved overgangen til den [[kambriske eksplosjon]]en – hvor [[planter]], [[sopp]] og kompliserte dyr oppstod nesten samtidig. For om lag 500 millioner år siden var ozon- og oksygennivåene i atmosfæren så høye at liv kunne utvikle seg også på landjorden. Det markerer overgangen til landorganismenes tidsalder - [[fanerozoikum]].