Redigerer Prostitusjon i antikkens Hellas (avsnitt)

=== Uavhengige prostituerte ===
[[Fil:Reveller courtesan BM E44.jpg|thumb|left|340px|En kvinnelig bankettmusiker knyter igjen sin kjole, mens klienten følger med, fra [[Attika]] c. [[490 f.kr.]] [[British Museum]]]]

Uavhengige prostituerte, som jobbet på gaten, var hakket høyere på skalaen. Ved siden av å kunne vise sin sjarm til potensielle kunder, hadde de sandaler med markerte såler som etterlot trykket ΑΚΟΛΟΥΘΙ («følg meg») på bakken. De brukte også sminke.

Disse prostituerte hadde varierende opphav: [[metoik]]kvinner som ikke kunne finne annet arbeide, fattige enker, og eldre ''pornai'' som hadde klart å kjøpe seg til frihet. I Athen måtte de være registrert i manntallet og betale skatt. Noen av de prostituerte klarte å opparbeide seg en god formue hvis de fikk rikelig med kunder.

Tariffen de brukte er vanskelig å evaluere, for den varierte stort. På 300-tallet f.Kr. indikerte [[Theopompos]] at prostituerte av annen rang krevde én [[stater (mynt)|stater]], og på 100-tallet f.Kr. nevner filosofen Filodemus av Gadara et abonnementssystem der man betalte fem [[drakme]]r for et [[dusin]] besøk. I det andre århundre nevner [[Lukian av Samosata]] (''Dialogue of the Hetaera'') at fem drakmer per visitt er en gjennomsnittspris. I samme tekst står det at en ung jomfru kan kreve en [[mina (enhet)|mina]], som er 100 drakmer, og til og med to minar hvis kunden er mindre attraktiv. En ung og mer vakker prostituert kunne kreve en større sum enn sine eldre kolleger. Det fantes trolig egne marked for eldre kvinnelige prostituerte. Prisen kunne også forandres om klienten ønsket eksklutivitet.

Musikere og dansere som jobbet ved mannlige banketter kan også plasseres i denne kategorien, ettersom seksuelle tjenester var en del av kontrakten.