Redigerer Pris (økonomi) (avsnitt)

==Prisendringer==
Dersom alle goders nominelle pris øker likt, har realprisene stått stille fordi prisforholdet mellom godene er uendret. Normalt vil derimot nominell pris endres ulikt for ulike goder – slik at realprisene endrer seg. Realprisbegrepet har vært viktig for å forstå inntektsfordelingen over tid mellom ulike næringer, for eksempel i studier av realpriser mellom industrien og landbruket.

Når konsumentprisene øker, opplever markedet prisstigning. Når prisøkningen øker, opplever markedet [[inflasjon]]. Inflasjon er altså ikke det samme som prisstigning, men er betegnelsen på en økning i takten av prisstigning. Ofte forveksles i praksis inflasjon med prisstigning, uttrykt i konsumprisindeksene. For å forstå inflasjonsbegrepet fullt ut må prisutviklingen også studeres i relasjon til pengemengden. Endringer i realprisene mellom ulike land, innebærer at ''pengeverdien'' endres. Den første tenkeren som uttrykte forståelse for forholdet mellom pengemengde og prisnivå, var franskmannen [[Jean Bodin]] i [[1569]]. Han fastslo helt korrekt at flommen av gull og sølv fra [[Amerika]] påvirket prisnivået i hele [[Vest-Europa]], og [[David Hume]] brakte analysen videre på [[1600-tallet]] med sin teori om at innenlands prisnivå vil utjevne skjeve handelsbalanser mellom land.<ref>Landreth & Colander, 1989, side 31-32.</ref>

Priser er viktige rammer for konsumenter og produsenters forventninger og atferd, rasjonelle aktører vil la seg påvirke av forventet prisutvikling over tid. Prisendringer og pengeverdi har også økonomiske fordelingseffekter. Dersom et marked opplever inflasjon med fallende pengeverdi, vil det gagne lånetakere og straffe fordringshavere. Prisstigning og inflasjon vil også påvirke konkurransekraften i utlandet ved å gagne eksportørene ute, men heve importprisene hjemme.<ref>Leif Johansen, 1965, 1991, side 18.</ref>

Når prisene endres, vil dette påvirke etterspørselen etter godene i ulik grad. Sammenhengen mellom pris- og etterspørselsendring uttrykkes som godenes '''[[etterspørselens priselastisitet|priselastisitet]]''', som antar en tallverdi mellom 2 og -2. Priselastisitetene mellom varer avspeiler den innbyrdes verdi og nytte etterspørrerne tillegger de ulike varene på sine individuelle preferansekart. Nødvendighetsvarer som matvarer, elektrisitet og husrom har lavest priselastisitet, selv med en meget høy pris er forbrukerne tvunget til å spise og bo. Motsatt har luksusgoder ofte høy priselastisitet, hvor prisstigning på gull, diamanter eller luksusbiler gir merkbart redusert forbruk av disse godene. Ulike goder har også en [[etterspørselens krysspriselastisitet|krysspriselastisitet]], det vil si at når et gode endrer pris så vil det også påvirke konsumet av andre goder.