Redigerer Priapos (avsnitt)

== Avbildninger og beskrivelser ==
[[Fil:Musée Picardie Archéo 03.jpg|thumb|Gallisk-romersk bronsestatuett fra ca 100-tallet e.Kr. av Priapos (eller en ''[[genius|genii]] Cucullati'', «hettekledde ånder»?) funnet i [[Picardie]], Nord-[[Frankrike]]. De er framstilt i to deler, med en toppseksjon som skjuler en enorm fallos.]]

Priapos' ikoniske attributt var hans evigvarende reisning. Han hadde antagelig absorbert en del eldre [[Fallos|falliske]] guddommer etter hvert som hans kult utviklet seg. Han ble representert på en rekke måter, mest vanlig var som en vanskapt, stygg [[gnom]]lignende figur med en enorm ereksjon. Statuer av ham, skåret ut i tre og med en enorm, uvirkelig fallos, og malt i muntre farger, ble plassert særlig i frukthager. Hans hensikt var avverge onde anslag mot avlingen, og samtidig i [[magi]]sk forlengelse gjøre den større.<ref name="leo" /> Slike statuetter var vanlige i antikkens Hellas og Roma, plassert i hagen eller ved dørens inngang, eller ved veikryss. For å forsone Priapos ville den reisende stryke over statuettens penis mens han passerte den.

I [[Athen]] ble Priapos ofte sammensmeltet med Hermes, ''[[trickster]]''-gud og gud for grensesteiner, og statuer av ham ([[Herme (skulptur)|«hermer»]]), besto av en søyle med et mannshode øverst og en fallos foran. Hermerne ble benyttet som merkesteiner for grenser og veilengder, og var det mest utbredte religiøse symbol i Athen. De skulle også bringe hell og mannlig fruktbarhet, og med dette formål ble de plassert utenfor [[bolighus]].<ref name="bloomsbury" /> Statuer av Priapos ble ofte markert med [[epigram]]mer, siden samlet i verker som ''Priapeia'', hvor de som forbrøt seg mot opptrukne grenser, trues med seksuelle overgrep. Beskrivelsene av slike [[voldtekt]]er av begge kjønn og alle aldersgruppe, var svært direkte uttrykt.<ref>Williams, Craig A. (1999): ''Roman Homosexuality: Ideologies of Masculinity in Classical Antiquity'', Oxford University Press US, ISBN 0-19-512505-3, s. 21.</ref> Et eksempel fra den romerske dikteren [[Marcus Valerius Martialis|Martialis]] er derimot mer hentydende:<ref>Martialis, 6.73</ref>
:''Non rudis indocta fecit me falce colonus:''
::''Dispensatoris nobile cernis opus.''
:''Nam Caeretani cultor ditissimus agri''
::''Hos Hilarus colles et iuga laeta tenet.''
:''Adspice, quam certo videar non ligneus ore,''
::''Nec devota focis inguinis arma geram:''
:''Sed mihi perpetua nunquam moritura cupresso''
::''Phidiaci rigeat mentala digna manu.''
:''Vicini, moneo, sanctum celebrate Priapum,''
::''Et bis septenis parcite iugeribus.''
{{Sitat|''Jeg er ikke skåret av en skjør [[Almeslekta|alm]], heller ikke er mitt lem som står stivt med et ubøyelig skaft, gjort av et hvilken som helst gammelt tre. Det er gjort av en evig [[Vanlig sypress|sypress]] som ikke frykter et hundre himmelske aldres forbigang, eller alderdommens forfall. Frykt dette, onde gjerningsmann, hvem du enn er. Om din tyvaktige kjepp skader det minste skudd på denne [[vinranke]], mislik det eller ei, denne sypresskjepp vil penetrere (dvs. [[sodomi|sodomisere]]) og plante en [[Ekte fiken|fiken]] i deg.''<ref>Oversatt fra Csapo, Eric (2005): ''Theories of Mythology'', Blackwell Publishing, ISBN 0-631-23248-6, s. 168</ref> }}
[[Fil:Nationalmuseet - Cophenaghne - Male figure.JPG|thumb|Priapos i [[Norden]]: «Broddenbjerg-mannen» fra [[bronsealderen|bronsealdertiden]] i [[Jylland]]. [[Nationalmuseet]] i [[København]].]]
En rekke romerske malerier av Priapos er bevart. Den mest kjente bevarte avbildningen av Priapos er et [[veggmaleri]] i Vettiers hus i [[Pompeii]] vist over. Her er han avbildet mens han veier sin enorme penis på en vekt mot en stor sekk med mynter.<ref>[http://ozoutback.com.au/Italy/pompeii/slides/1994102317.html Pompeii and Herculaneum]</ref> I bakgrunnen er en kurv med grønnsaker. Han har på seg en [[frygisk lue]] og frygiske støvler, og har en dionysisk stav ved sin side, en såkalt ''[[thyrsos]]'' med en kjegle på toppen.<ref name="Theoi" /> I [[Herculaneum]] ved Pompeji er det utgravd et [[gatekjøkken]] med et primitivt maleri av Priapos bak disken, nå kalt for «Priapos' tegn», muligens et symbol for lykke eller beskyttelse for eieren eller kundene.<ref>Deiss, Joseph Jay (1989): [https://books.google.no/books?id=ZVgQB0jDIOcC&pg=PA121&lpg=PA121&dq=Priapus+%2B+Herculaneum+%2B+snack+bar&source=bl&ots=-7GnEsLyWU&sig=Wr3bhM9fPLfG6jZ9V67YVAsgOuc&hl=no&sa=X&ei=nXexVLaXAqH7ywPQ_AI&ved=0CBkQ6AEwAQ#v=onepage&q=Priapus%20%2B%20Herculaneum%20%2B%20snack%20bar&f=false ''Herculaneum, Italy's Buried Treasure''], Getty Publications, s. 121</ref>
=== Nordisk Priapus ===
Fra nordisk [[bronsealder]] kjennes «Broddenbjerg-mannen» funnet våren [[1880]] i en liten myr ved Broddenbjerg i nærheten av [[Viborg]] i [[Jylland]]. Statuen er gjort av en [[eiketre|eikegrein]] og 88 cm høy. Øverst har den et ansikt med spiss hake eller skjegg, og nederst deler figuren seg i to bein og en rundt 30 cm lang [[penis]]; denne er innsmurt med [[harpiks]].<ref>Mogens Rud (red.): «Broddenbjergmanden», ''Arkæologisk ABC'' (s. 28), [[Politiken]]s forlag, København 1972</ref> Statuen er [[karbon 14-datering|karbon 14-datert]] til 760-410 f.Kr.<ref>Kaul, Flemming: «Broddenbjergmanden» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 2. januar 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Broddenbjergmanden]</ref>