Redigerer Premenstruelt syndrom (avsnitt)

== Diagnostikk ==
Det finnes ingen laboratorietester eller unike somatiske funn som kan bekrefte diagnosen PMS. Tre nøkkelfaktorer er imidlertid:<ref name="ACOG"/>

* Kvinnens hovedplage er ett eller flere av de emosjonelle symptomene som forbindes med PMS (de vanligste er irritabilitet, spenninger, og/eller nedstemthet).
* Symptomene oppstår forutsigbart under den luteale (premenstruelle) fasen, avtar eller forsvinner forutsigbart kort tid før eller under menstruasjonen, og forblir fraværende i fasen før eggløsning.
* Symptomene må være alvorlige nok til at de forstyrrer eller påvirker kvinnens hverdag.

For å kunne etablere et mulig mønster, kan en lege be en kvinnelig pasient om å føre en kalenderoversikt over symptomene hun har i løpet av minst to menstruasjonssykluser.<ref name="Mayo"/> Dette vil kunne bidra til å konstatere om symptomene faktisk er begrenset til den premenstruelle fasen, og om de er forutsigbare og tilbakevendende. En rekke standardiserte instrumenter/verktøy er blitt utviklet for å beskrive PMS, så som ''Calendar of Premenstrual syndrome Experiences (COPE)'' , ''Prospective Record of the Impact and Severity of Menstruation (PRISM)'', og ''Visual Analogue Scales (VAS)'' .<ref name="ACOG"/>

I tillegg må andre forhold som kan være årsaker til symptomene, utelukkes.<ref name="ACOG"/> En rekke medisinske tilstander kan bli verre ved menstruasjon. Dette kalles ''menstrual magnification'' . Dette kan lede pasienten til å tro at hun har PMS, selv om symptomene skyldes andre, underliggende tilstander, som for eksempel anemi, hypotyreose (lavt stoffskifte), spiseforstyrrelser og [[rusmiddelavhengighet]].<ref name="ACOG"/> Et viktig trekk er at disse tilstandene også kan forekomme utenfor lutealfasen. Tilstander som kan forsterkes i den premenstruelle fasen, inkluderer depresjon eller andre affektive lidelser, migrene,
epilepsi og krampelidelser, utmattelse, irritabel tarm, astma og allergier.<ref name="ACOG"/> Mulige problemer i andre aspekter av det kvinnelige reproduksjonssystemet må også utelukkes. Dette kan være dysmenoré (smerter under, snarere enn før, menstrusajon), endometriose, perimenopause, og bivirkninger som følge av p-pillebruk.<ref name="ACOG"/>

Selv om det ikke eksisterer generell enighet om hva som regnes som PMS, bruker man vanligvis to definisjoner i forskningsprogrammer:

* The National Institute of Mental Health Research i USA sammenligner symptomintensiteten i de 5-10 første dagene i syklusen med seks dagers-intervallet før menstruasjonsstart.<ref name="ACOG"/> For å kunne kvalifisere som PMS, må symptomintensiteten øke minst 30&nbsp;% de seks siste dagene før menstruasjonen. I tillegg må dette mønsteret dokumenteres for minst to påfølgende sykluser.
* Definisjonen som er formulert ved University of California i San Diego, krever både affektive (emosjonelle) og somatiske (fysiske) symptomer i løpet av fem dager før menstruasjonen i tre påfølgende sykluser, og disse symptomene må ikke være tilstede under pre-ovulasjonsdelen av syklusen (dagene 4 til 13).<ref name="ACOG"/> I denne definisjonen omfatter de affektive symptomene symptomer som depresjon, sinneutbrudd, irritabilitet, angst, forvirring, og sosial tilbaketrekning. Somatiske symptomer omfatter symptomer som ømme bryster, oppblåst mage, hodepine, og hovne hender og føtter.