Redigerer Prehistorisk Britannia (avsnitt)

===Tidlig paleolitikum  ===
;For opp til 250 000 år siden

Den 8. juli 2010 ble det i ''[[Nature]]'' publisert en oppdagelse av 78 redskaper av [[flint]]stein som er funnet ved kysten i nærheten av [[Happisburgh]] i [[Norfolk]].<ref>Simon A. Parfitt, Nick M. Ashton, Simon G. Lewis, Richard L. Abel, G. Russell Coope, Mike H. Field, Rowena Gale, Peter G. Hoare, Nigel R. Larkin, Mark D. Lewis, Vassil Karloukovski, Barbara A. Maher, Sylvia M. Peglar, Richard C. Preece, John E. Whittaker og Chris B. Stringer: “Early Pleistocene human occupation at the edge of the boreal zone in northwest Europe”, Nature 8. juli 2010, vol. 466.</ref> Arkeologene fant også fossile rester av dyr og planter sammen med redskapene. Spor av endringer i jordas magnetfelt, som kan avleses i de geologiske avsetningene, tilsier at redskapene er minst 780 000 år gamle. De fossile funnene tyder på et klima for mellom 840 000 og 950 000 år siden.<ref>Asle Rønning: [http://www.forskning.no/artikler/2010/juli/255698 Eldste flintredskaper i Nord-Europa] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2010/juli/255698 |date=20130124080415 |df=iso }}, forskning.no, 10. juli 2010</ref> I 2002 ble det likeledes oppdaget 700 000 år gamle flintredskaper,<ref>Mark Henderson, Science Correspondent: [http://www.archaeology.ws/2002-6-6.htm 'Anglia Man' becomes earliest Ancient Briton], The Times, British News, 4. juni 2002</ref> og i desember 2005 publiserte ''Nature'' oppdagelsen av bein og 32 flintredskaper i [[Pakefield]] i [[Suffolk]], som viser at en menneskeart var tilstede i det landskapet som i dag er Britannia, en gang for rundt 700 000 år siden.<ref>Simon A. Parfitt et al: [http://www.nature.com/nature/journal/v438/n7070/full/nature04227.html The earliest record of human activity in northern Europe], Nature 438, 1008-1012, 15. desember 2005</ref><ref>Mark Kinver: [http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/4526264.stm Tools unlock secrets of early man], BBC News, 14. desember 2005</ref>

Det er ikke gjort funn av mennesker fra denne perioden, men tidsmessig tilsvarer det ''[[Homo antecessor]]'', som er tidfestet til en periode fra 1,8 millioner til 800 000 år siden.

På denne tiden var sørlige og østlige Britannia landfast med det kontinentale Europa ved en bred landbro som gjorde det mulig for mennesker å forflytte seg fritt. Den nåværende posisjonen til [[Den engelske kanal]] var en stor elv som fløt vestover og fikk vann fra sideelver som siden ble [[Themsen]] og [[Seinen]]. Ved å rekonstruere dette miljøet har man fått holdepunkter til den reiseruten som de første besøkende tok for å komme til hva som den gang var en stor halvøya på den kontinentale Europa. Arkeologene har funnet en rekke av tidlige bosteder lokalisert nær ruten av et i dag tapt vassdrag som er kalt elven «[[Bytham (oldtidselv)|Bytham]]» og som indikerte at den var utnyttet som den enkleste reiseruten inn i Britannia.

Steder som [[Boxgrove]] i [[Sussex]] illustrerte i arkeologiske funn den senere ankomsten av en arkaisk menneskeart som er kalt for ''Homo heidelbergens'', eller [[heidelbergmennesket]], en gang for rundt 500 000 år siden. Disse tidlige menneskene, [[acheuléenkulturen]], lagde håndøkser av flintstein og jaktet på store stedegne eller innfødte pattedyr fra denne perioden. De drev [[elefant]]er, [[neshorn]] og [[Vanlig flodhest|flodhester]] over toppen av klipper eller ned i myrer hvor det var lettere å drepe dem.

Den ekstreme kulden som fulgte, [[Elster (glasial)|Elster-kuldetiden]] (eller ''den anglianske stadium''), har sannsynligvis fordrevet menneskene ut av Britannia og regionen synes ikke å ha blitt befolket på nytt før isen begynte langsomt å trekke seg tilbake i løpet [[Holstein (interglasial)|Holstein-mellomistiden]] (også kalt ''det hoxnianske stadium''). Denne varmere perioden varte fra rundt 300 000 og fram til 200 000 år siden og i løpet av denne tiden utviklet en steinindustri som kalles for [[clactonteknologi]]en. Det er uansett funnet spor fra disse steinredskapene på steder som [[Swanscombe Heritage Park|Barnfield Pit]] i [[Kent]]. Perioden skapte en rik og utstrakt spredning av steder sett i et palaolittisk nivå, skjønt usikkerheten i forholdet mellom acheuléenkulturen og [[clactonkulturen]] er ikke løst. Noen forskere mener at det er snakk om den samme kulturen.<ref>Ashton, N, McNabb, J et al.: ''Contemporaneity of Clactonian and Acheulian flint industries at Barnham'', Suffolk Antiquity 68, 260, ss 585–589</ref>

I denne perioden ble også flintredskaper produsert med [[levalloisteknikk]]en, muligens av mennesker som kom fra [[Afrika]]. Funn fra Swanscombe og Botany Pit i [[Purfleet]] gir støtte for at denne steinteknikken var europisk framfor introdusert fra Afrika. Den mer avanserte flintteknologien gjorde det mulig for mer effektiv jakt og gjorde Britannia til sted vel verd å være i fram til en ny kuldeperiode dukket opp, [[Saale (glasial)|Saale-istiden]] (den nest siste istiden for 352 000-130 000 år siden).

Det er derimot få bevis for menneskelig tilstedeværelse i løpet av den påfølgende [[Eem-mellomistiden]] for mellom 130 000 og 110 000 år siden.<ref>Eem (Sangamon-mellomistid i Nord-Amerika, Ipswich-mellomistid i Storbritannia, Riss-Würm-mellomistid i Alpene) var en mellomistid som startet for cirka 131 000 år siden og innebar en varmeperiode på minst 10 000 år, fulgt av en rask avkjøling med en gradvis temperatursenkning som gikk over i neste istid – Weichsel-istiden.</ref> Smeltevann fra tidligere isbredannelse avskar Britannia fra kontinentet for første gang i løpet av denne perioden og som kan være forklaringen på at arkeologene har funnet manglende menneskelig aktivitet. Generelt synes det å ha vært en gradvis nedgang i befolkningstallet mellom Holstein-mellomistiden og denne tiden, noe som gir hentydninger om at fraværet av menneskelig aktivitet i arkeologiske spor her var et resultat av gradvis avfolkning.