Redigerer Pram (avsnitt)

== Prammer i Norge ==

[[Fil:Besserudtjernet Holmenkollen - no-nb digifoto 20160302 00057 NB NS NM 03789 (cropped).jpg|miniatyr|Pram på Besserudtjernet i Kristiania (dagens Oslo), foto fra mellom 1899 og 1930 {{Byline|[[Narve Skarpmoen]]}}]]
Prammene i Norge er båter som vanligvis er mellom 7 og 15 [[Fot (måleenhet)|fot]] lange og har ett eller to par [[Åre (redskap)|årer]], men store prammer med både dekk og dyp seilkjøl er kjent, også fra andre land.  Skagerrak-området oppfattes som kjerneområdet for prammene, og her er normalstørrelse gjerne 12-15 fot, men det har vært eksempler på 20 fot.  De har imidlertid spredt seg til hele landet, og er også brukt i store deler av verden ellers, mange steder under betegnelsen 'norsk pram' (men dette betyr ikke at alle pramformede båter i verden opprinnelig er innført fra Norge!)

Prammen er som alle andre norske robåter klinkbygd (se [[klinkbygde båter]]) av [[bord]]. Typisk for prammene er at de mangler [[kjøl]]; bunnen er derfor like rund som speilene, og der kjølen sitter på andre båter, har prammen et flatt bunnbord. Men det er gjerne spikret på en liten kjølfinne bakerst på bunnbordet, og prammen blir en god seiler dersom den får en dypere kjøl satt på. De er breiest og dypest litt bak midten.

Prammen er lett å ro og svært lett å snu, og den er derfor fin å sno seg frem med i kronglete farvann.  Men selv om den har en viss sjødyktighet, klarer seg ikke så godt i motsjø med den "bollete" formen og speilet på tvers foran.  Når man står i den, særlig fremme i "snuten", kan den være svært ustabil og vanskelig å holde balansen i.

Ved siden av å være alt-mulig-båt, ble prammer også tidligere gjerne brukt som skipsbåt på større skuter og skip. I dag er de også brukt som motorbåt med påhengsmotor satt på akterspeilet, som gjerne har fått påmontert en ekstra festeplate.

* I Østfold brukes ordet eike eller eke om pram. Dette har forbindelse bakover til stokkebåten som kunne være en uthula eikestokk.
* Holmsbuprammen fra Buskerud er den mest avanserte, mer langstrakt og har et vakkert spring. Den er også den meste populære typen også kjent som «norske pram».
* I Nordhordland brukes betegnelsen 'ferge' på en pram med nokså stort speil foran
* Rundt Trondheimsfjorden kalles prammen for skjeis.
* På Hitra brukes også navnet kjoks om pram.
* På Sørlandet er prammen til fiskeren Markus i romanen Kilden ifølge forfatteren Gabriel Scott helt flatbunnet og med loddrette sider, og altså i virkeligheten en flatbåt, med kapasitet til to mål ved og en roer.