Redigerer Povel Juel (avsnitt)

== Forræderi og henrettelse ==
Åtte år før [[Hans Egede]] pønsket Juel på [[kolonisering]] av [[Grønland]], og hadde i 1711 fremlagt planene for kongen. I 1722 tok han dette opp igjen, men da var Egede allerede reist til Grønland, og regjeringen valgte å ignorere Juel. I stedet ble han kjent med den svenske [[baron]] Gustaf Wilhelm Coyet (1678-1730)<ref>[https://sok.riksarkivet.se/sbl/Presentation.aspx?id=15634 «Gustaf W. Coyet», ''riksarkivet.se]</ref> som hadde bosatt seg i København, enda han gang på gang ble kalt hjem av den svenske regjering. Coyet var pengelens og fikk nå økonomisk støtte av Juel. Til gjengjeld sende Coyet den svenske kongen en søknad om at Juel kunne utnevnes til svensk [[landshøvding]] og under Sveriges flagg reise til Grønland og ta dette i besittelse for den svenske krone. Den svenske regjering svarte aldri på forslaget, og Juel som så sitt Grønlands-prosjekt avvist av både Danmark og Sverige, tenkte nå på å henvende seg til [[Russland]]. Han tok kontakt med den svenske majoren Hörling som stod i [[holsten]]sk tjeneste, og hadde bosatt seg i København etter et opphold ved [[Peter den store]]s hoff.<ref>Einar Sigmund: ''Konger og eventyrere'' (s. 101-03)</ref>

I 1723 ble han arrestert for å ha konspirert med blant andre den [[gottorp]]ske [[hertug]] [[Carl Frederik av Slesvig-Holsten-Gottorp|Carl Frederik]] som var gift med [[Anna Petrovna av Russland|den russiske storhertuginne Anna Petrovna]] og far til den senere [[Peter III av Russland|tsar Peter 3.]] Juel hadde planer om å frata danskekongen Norge, [[Island]], [[Færøyene]] og Grønland og i stedet la hertug Carl Frederik bli konge i Norge.<ref>Amelung, Erik; ''Den Store Danske'': «Povel Juel» i ''Lex'' på lex.dk. Hentet 30. januar 2025 fra [https://lex.dk/Povel_Juel]</ref> 

Den danske regjeringen begynte å bekymre seg for hva som foregikk, og ga Københavns overpostkontrollør - Christian Erlund som i juli 1711 var [[benådning|benådet]] for [[drap]] på en kongelig [[lakei]]<ref>[https://www.kb.dk/e-mat/dod/113418049797_bw.pdf Postmester Fr. Olsen: ''Postvæsenet i Danmark (1711-1808)'' (s. 6)]</ref> - i oppdrag å holde øye med Juels, baron Coyets og major Hörlings post. Det fremkom at Juel ikke lenger tenke på kolonisering av Grønland, men også mente det ville være en lett sak for tsaren å underlegge seg først Island og Færøyene, og deretter erobre Norge.<ref>Einar Sigmund: ''Konger og eventyrere'' (s. 103)</ref>

Et brev fra Hörling til hertugen av Gottorp gjorde utslaget, Da Juel i februar 1723 ble arrestert av postoverkontrollør Erlund. Selv om Juel hadde brent mye han forstod ville være kompromitterende, ble det funnet et brev han selv hadde signert. Dette snappet han til seg, rev det og prøvde å svelge biten med underskriften. Men Erlund tok kjapt tak i halstørkleet hans, strammet det og tvang dermed Juel til å spytte ut papirbiten. Han ble henrettet som forræder, mens baron Coyet slapp med livsvarig festningsarrest, og major Hörling ble løslatt. Frederik 4. var urolig over planen om en [[allianse]] mellom Gottorp og Russland på et tidspunkt da forholdet mellom Danmark og Russland var anspent, og det attpåtil var uro i Norge etter rykter om at en ny [[matrikkel]] ville bety høyere skatter.<ref>Johannessen, Finn Erhard; ''Norsk biografisk leksikon''; Mardal, Magnus A.: «Povel Juel» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 30. januar 2025 fra [https://snl.no/Povel_Juel]</ref>

Juel ble henrettet på Københavns [[skafott]] på [[Kongens Nytorv]] etter «pinlige forhør», dvs [[tortur]]. [[Bøddel]]en brukte [[øks]] da han først hogg av Juels høyre hånd, deretter Juels hode som ble løftet opp til ropet: «''Dette er en forræders hode!''» Etter tidens skikk ble hode og hånd satt på stake utenfor [[Vesterport (København)|Vesterport]].<ref>[https://arkeologi.blogspot.com/2011/06/amtmannen-som-mistet-hodet.html Frans-Arne Stylegar: «Amtmannen som mistet hodet», 25. juni 2011]</ref>