Redigerer Poseidon (avsnitt)

== Poseidon i mytologien ==
[[Fil:Greece Cape Sounion BW 2017-10-09 10-12-43.jpg|thumb|Poseidons tempel ved Kapp Sounion, ca 440 f.Kr.]]
[[Fil:Neptun brunnen.jpg|thumb|Det greske og romerske oppfatningen av verden som en hydrologiske sirkel gjorde Poseidon/Neptun til gud for også ferskvann; passende for fontener som her i [[Berlin]].]]
Poseidon var en sønn av Kronos og Rhea. I de fleste redegjørelsen av myten ble han svelget av Kronos da han ble født og senere reddet, sammen med sine øvrige søsken, av Zevs. Imidlertid er det i en del versjoner av fortellingen deler han, som hans bror Zevs, ikke skjebnen til sine andre brødre og søstre som ble spist av Kronos. Han ble reddet av sin mor Rhea som skjulte ham blant en flokk lam og lot som hun fødte et føll som hun ga Kronos og som han spiste.<ref name="ReferenceA">På 100-tallet e.Kr. ble en brønn ved navnet Arne, foruten også «Lammets brønn», i nabolaget av Mantineia i Arkadia, hvor de gamle tradisjoner fortsatt var virksomme, vist fram til Pausanias. (Pausanias viii.8.2.)</ref>

I henhold til [[Johannes Tzetzes]] <ref>Tzetzes, Johannes: ''ad Lycophron'' 644.</ref> var det ''kourotrofos'', Poseidons amme ved navn [[Arne (mytologi)|Arne]], som nektet å innrømme å ha kunnskap om hvor han var da Kronos kom. I henhold til [[Diodorus Siculus]]<ref>Siculus, Diodorus, v. 55.</ref> ble Poseidon oppfostret av [[telkiner]]ne på [[Rhodos]], akkurat som Zevs hadde blitt oppfostret av [[korybanter]]ne på Kreta.

I henhold til en enkelt referanse i ''[[Iliaden]]'', da verden ble delt mellom de tre olympiske gudene, fikk Zevs himmelen, Hades underverden og Poseidon havet, men i ''[[Odysseen]]'',<ref>Homer: Odysseen'', sang 5, 398</ref> hadde Poseidon et hjem i Egeerhavet.

=== Grunnleggelsen av Athen ===
[[Fil:Carl Milles Poseidon 01.JPG|thumb|left|upright|Poseidon på Götaplatsen i [[Göteborg]] i [[Sverige]].]]
[[Athene]] ble skytsgudinne av byen [[Athen]] etter et tevling med Poseidon. Likevel gjorde Poseidon overnaturlig tilstedeværelse på [[Akropolis (Athen)|Akropolis]] i form av sin stedfortreder [[Erechteus]].<ref name=Burkert1985Poseidon /> Ved oppløsningsfestivalen mot slutten av året i den athenske kalender, ''Skira'', gikk Athenes prester og Poseidons prest i prosesjon under [[Baldakin|et dekke]] til [[Eleusis]].<ref>Burkert, Walter (1983): ''Homo Necans''. Berkeley and Los Angeles: University of California Press. s. 143–149.</ref> Gudene avtalte at hver av dem skulle gi athenerne en gave og borgerne av polis vil velge hvilken gave de foretrakk. Poseidon stakk treforken ned i bakken og der ble det en kilde, men vannet var [[salt]] og således ikke særlig nyttig. Athene ga dem et [[oliven]]tre.

Athenerne eller deres konge [[Kekrops]] aksepterte oliventre og sammen med det Athene som deres skytsgudinne, for oliventreet skaffet dem trevirke, olivenolje og mat. Rasende over nederlaget sendte Poseidon en enorm oversvømmelse som la slettene i [[Attika]] under vann. Den nedtrykthet som saltvannet førte til, og som fylte opp omgivelsene av [[Erekhtheion]], tempelet på nordsiden av Athens akropolis, ble værende. «I kulten ble Poseidon identifisert med Erekhtheus,» bemerket [[Walter Burkert]],«myten vender dette til en sekvens av tid og årsak; i sitt raseri over å tape førte Poseidon sin sønn [[Eumolpos]] mot athenerne og drepte Erectheus.»<ref>Burkert, Walter (1983): ''Homo Necans'', s. 149, 157.</ref> Striden mellom Athene og Poseidon ble emne for relieffene på den vestlige pediment (gavlfelt) på [[Parthenon]].

Denne myten er fortolket av [[Robert Graves]] og andre som en refleksjon av et sammenstøt mellom innbyggerne i [[Mykene|mykensk tid]] og nyere innvandrere. Det er interessant å merke seg at Athen på høyden av sin maritime makt ved et tidspunkt beseiret den [[Perserriket|persiske]] flåten ved øya [[Salamis]] i [[Slaget ved Salamis|et stort sjøslag]].

=== Murene i Troja ===
Poseidon og [[Apollon]], etter å ha fornærmet Zevs ved deres opprør i Heras plan, fikk midlertidig fjernet sin guddommelige autoritet og ble sendt til å tjene kong [[Laomedon]] av [[Troja]]. Han fikk dem til å bygge en stor mur rundt byen og lovte å belønne dem godt, et løfte han deretter nektet å innfri. Som hevn før Trojakrigen sendte Poseidon et sjømonster for å angripe byen. Monsteret ble senere drept av Herakles.

I ''[[Iliaden]]'' favoriserer Poseidon grekerne og tar ved flere anledninger aktiv del i krigen mot den trojanske hæren, men han berger [[Aineias]] etter den trojanske prinsen er lagt i bakken av [[Akilles]].

I ''[[Odysseen]]'' er Poseidon beskrevet for sitt hat mot [[Odyssevs]] grunnet at denne har blindet gudens sønn, kyklopen [[Polyfemos]]. Poseidon la hindringer i vegen for at Odyssevs kunne komme seg hjem til [[Ithaka]] i mange år. Odyssevs blir til og med fortalt at for å unngå Poseidons vrede at det vil kreve ytterligere en sjøreise før han kan nå trygt hjem.

I det latinske eposet ''[[Æneiden]]'' er [[Neptun (gud)|Neptun]] fortsatt irritert og bærer nag mot de vandrende trojanerne, men er ikke så ondskapsfull som [[Juno]], og i den første delen redder han den trojanske flåten fra gudinnens forsøk på å ødelegge den, skjønt hans hovedformål i å gjøre så er hans irritasjon over at Juno har trengt inn i hans tempel.