Redigerer Populisme (avsnitt)

=== Norge ===
Det populistiske [[Samfundspartiet]]<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Munthe, Preben (1922-2013) | utgivelsesår = 1999 | tittel = Populister og originale økonomer | isbn = 8251838428 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Tano Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304004 | side = }} </ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Bergenske høststormer|avis=Dagens Næringsliv|url=|etternavn=|fornavn=|dato=29.11.1991|side=|sitat=Bergen har alltid vært bæreren av den  populistiske arv i norsk politisk historie. Ikke minst Samfundspartiet hadde sin bastion i Bergen.}}</ref> ble stiftet i 1933 og fikk sin første representant på Stortinget samme år da Bertram D. Brochman valgt inn fra Bergen. Etter at Brochman falt ut i 1936, ble Sigurd H. Jacobsen fra Nordland valgt inn i 1937, og ble sittende fram til 1945. Brochman hadde økonomiske ideer om å skille mellom fiktivøkonomi og realøkonomi,<ref name=":1" /> samt  at et land hadde behov for et nasjonalregnskap.{{tr}} Skarpeteig sammenligner Brochmanns populisme med nyere sosialistisk og økologisk basert populisme.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Skarpeteig, Nils Kristian | utgivelsesår = 1973 | tittel = Bertram Dybwad Brochmanns pedagogiske visjon: filosofi og folkeoppseding | utgivelsessted = Oslo | forlag = N.K. Skarpeteig | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041208198 | side = }} </ref>

Begrepet kom inn igjen på den politiske arena i 1960-årene og betegnet grasrotbevegelser som stod i sterk opposisjon til etablissementet, med hovedvekt på [[miljøvern|miljøpolitikk]] og [[desentralisering]]. Til dem hørte i Norge de bredt sammensatte [[Populistiske arbeidsgrupper]] (PAG) ble stiftet under EF-striden i Bergen (og senere Tromsø) og [[Grønt Gras]] i Oslo. Også de siste kalte seg populister. Populistene stod sterkt blant studentene, og [[Det Norske Studentersamfund]] (DNS) var et viktig virkefelt. Våren 1972 vant de studentersamfunnsvalgene både i Oslo, Bergen og (sammen med [[anarkisme|anarkister]]) Trondheim.<ref>http://www.fagerhus.no/a_Norge/2000_spirer.html</ref> Enkelte populister kalte seg også [[grønn sosialisme|grønne sosialister]]. 

Kjente norske populister var bl.a. [[Hartvig Sætra]], [[Ottar Brox]] og [[Bjørn Unneberg]]. For Brox var populisme en hedersbetegnelse og mente det var en motsats til teknokratisk samfunnsplanlegging. Brox hentet betegnelsen fra afrikanske land etter kolonitiden der Nyereres regime i Tanzania og Kenyatta i Kenya ble kalt populistiske. Brox' bok ''Hva skjer i Nord-Norge?'' ble et populistisk kampskrift. Hartvig Sætra ga i 1971 ut ''Populismen i norsk sosialisme.''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Hartvig Sætra]] | utgivelsesår = 1971 | tittel = Populismen i norsk sosialisme | isbn = 8253000103 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071901032 | side = }}</ref> Omtrent samtidig fremhevet [[Anders Lange]] det han kalte «sunt folkevett» og fremsto ifølge Bjørklund som en ekte høyrepopulist. Lange kalte seg selv [[Demagogi|demagog]] og sammenlignet seg med [[Martin Tranmæl]] og [[Haakon Lie]]. Bjørklund skriver også at karismatiske ledere og frontfigurer er vanlig i populistiske bevegelser og nevner [[Carl I. Hagen]] som eksempel. «Sunn Fornufts Partiet» og «Den Vanlige Manns Parti» ble lansert som navn på det som senere ble [[Fremskrittspartiet]]. Høyrepopulismen som [[Dansk Folkeparti|Dansk folkeparti]] er ofte nasjonalt orientert og innvandringskritisk.<ref name=":0" />